Undring

Det undrer meg veldig hvorfor nordmenn er så ekstremt opptatt av å verne.
Og det undrer meg enda mere hva det er de så inderlig prøver å verne om.
Jeg diskuterte politi og nasjonalisme med min samboer og jeg sa at politiet har verdi som et nasjonalt symbol for folket, som en uniform masse, virker de som beskytter og forsvarer av dette difuse jeg ikke får tak i.
Hva er så dette difuse? Nasjonale verdier? Eller stikker det dypere ?
Frykt? Frykt for hva? Hvorfor blir nordmenn så redde når noen rokker ved makten?
Hvorfor er det så få som gjør opprør?Hva er norske verdier? Hva inneholder disse?
Når jeg spør brukere fra andre land på jobben hvordan de opplever nordmenn, svarer de kalde, skeptiske, vanskelig å komme innpå. Det er slik jeg oppfatter nordmenn også. Jeg får langt bedre kontakt med folk fra andre land. Kanskje fordi vi føler oss som out siders. Kanskje fordi de på sin side ikke opplever meg som andre norske de har møtt. Jeg har lengtet hele mitt liv etter tilhørighet, og det undrer meg at denne følelsen blir best mettet sammen med mennesker som ikke har samme kultur som meg. Hvordan kan jeg føle tilhørighet til noen jeg har grunnleggende lite tilfelles med? Det er inspirerende å høre de fortelle om sitt liv i skjul pga politisk arbeid, det er inspirerende å høre deres mot i møte med rasisme, det er så inderlig ømt å lære om deres vilje og ønske om å høre til. Mens jeg på min side ønsker distanse fra mitt eget samfunn....
Jeg forstår ikke norske verdier, jeg forstår ikke nasjonalismen, jeg føler meg ikke "norsk".
Jeg forstår ikke hva som skal på død og liv vernes, vernes for fremmede, for fremskritt, for alt nytt. Mens mange av mine bekjentskaper og venner har flyktet fra sitt land, føler jeg at jeg er flyktning i mitt. Jeg ønsker, jeg ønsker så inderlig velkommen, mangfold og nytenkning.
Jeg er en liten motstandsbevegelse i meg selv.