Politikk og idrett

Jeg minnes mantraet fra OLdebatten: Sport og politikk hører ikke sammen.

Jeg minnes min egen grenseløse irritasjon når politikere selv sa dette gjentatte ganger i mediene.

De snakket ikke til meg, det er helt tydelig. De snakket til de menneskene i dette landet som vet like mye om historie som en døgnflue.

Politikere sier dette for å _kunne_ blande sport og politikk. De sier dette for å kunne videreføre sine handelsavtaler og sine politiske kontakter. Hvorfor noen velger å tro det motsatte, er beyond me.

Så har vi Malmø da.

Demonstrasjoner mot tenniskampen mellom Sverige og Israel ble det advart mot i lange tider før den i dag skal finne sted. Svenske demonstranter er rasende, og politiet har siktet på demonstranter med pistol. Media elsker disse bildene, politikere elsker å ta av stand fra demonstasjoner som ikke er fredelige. Og igjen klinger mantraet: Politikk og sport hører ikke sammen. Et lands nasjonalsfølelse blir forsterket gjennom sport og konkuranser. OL har blitt boikottet flere ganger, fordi noen politiske ledere ser det som viktigere å runke sine kapitalistiske interesser. Så på tross av alle de historiske politiske markeringer som http://en.wikipedia.org/wiki/1968_Olympics_Black_Power_salute eller Majora Carter http://en.wikipedia.org/wiki/Majora_Carter#2008_Olympic_torch_relay, så tviholder noen på at politikk og sport ikke hører sammen. Og de slår hardt ned på de som protesterer. Med tåregass, hester og nå pistol. Demonstrantene har varslet om oppmøte, om vold og om raseri. Likevel kan politi bruke mere vold enn de blir møtt med. Også metoder som ikke er lov i krig. Hvorfor har ikke sivile krav på beskyttelse? Hva om demonstrantene retter pistoler, tåregass og batonger mot politiet? Hører politikere på fredlige demonstranter? Betyr en fredelig demonstrasjon noe som helst mot overmakten? Når får sivile gjennom sine rettigheter? Når blir de hørt? Det demoktatiske samfunnet vi lever i er bygget på vold og revolusjon. Og vi må ty til de samme virkemiddlene for å bevare vårt demokrati. Vi må bryte noen regler for å oppnå rettferdighet. Politikk og sport hører sammen. Alt er politikk. Politikk er å søke innflytelse over en beslutningsprosess. I et demokrati gjelder dette alle borgerene i et samfunn. Også demonstranter.

Undring

Det undrer meg veldig hvorfor nordmenn er så ekstremt opptatt av å verne.
Og det undrer meg enda mere hva det er de så inderlig prøver å verne om.
Jeg diskuterte politi og nasjonalisme med min samboer og jeg sa at politiet har verdi som et nasjonalt symbol for folket, som en uniform masse, virker de som beskytter og forsvarer av dette difuse jeg ikke får tak i.
Hva er så dette difuse? Nasjonale verdier? Eller stikker det dypere ?
Frykt? Frykt for hva? Hvorfor blir nordmenn så redde når noen rokker ved makten?
Hvorfor er det så få som gjør opprør?Hva er norske verdier? Hva inneholder disse?
Når jeg spør brukere fra andre land på jobben hvordan de opplever nordmenn, svarer de kalde, skeptiske, vanskelig å komme innpå. Det er slik jeg oppfatter nordmenn også. Jeg får langt bedre kontakt med folk fra andre land. Kanskje fordi vi føler oss som out siders. Kanskje fordi de på sin side ikke opplever meg som andre norske de har møtt. Jeg har lengtet hele mitt liv etter tilhørighet, og det undrer meg at denne følelsen blir best mettet sammen med mennesker som ikke har samme kultur som meg. Hvordan kan jeg føle tilhørighet til noen jeg har grunnleggende lite tilfelles med? Det er inspirerende å høre de fortelle om sitt liv i skjul pga politisk arbeid, det er inspirerende å høre deres mot i møte med rasisme, det er så inderlig ømt å lære om deres vilje og ønske om å høre til. Mens jeg på min side ønsker distanse fra mitt eget samfunn....
Jeg forstår ikke norske verdier, jeg forstår ikke nasjonalismen, jeg føler meg ikke "norsk".
Jeg forstår ikke hva som skal på død og liv vernes, vernes for fremmede, for fremskritt, for alt nytt. Mens mange av mine bekjentskaper og venner har flyktet fra sitt land, føler jeg at jeg er flyktning i mitt. Jeg ønsker, jeg ønsker så inderlig velkommen, mangfold og nytenkning.
Jeg er en liten motstandsbevegelse i meg selv.