Heroin_e

Siden jeg jobber i psykiatrien, har jeg også kontakt med overformynderiet.

Dette er tiltak for mennesker som ikke kan ta vare på seg selv.

Mennesker som ikke evner å ta til seg næring, eller bevege seg utendørs.

De trenger svært mye hjelp, og systemet er laget nettopp for å ta vare på disse svakeste.

Det er daglig en balansegang mellom bruker og primærkontakt.

Grenser diskuteres grundig, lover og regler følges.

Dette gjør vi for å ikke begå overgrep, for å ikke overkjøre og for å ivareta brukerens egne resurser. Regler for tvang er svært strenge. Og de var enda strengere da jeg jobbet i barnebolig. Ville bruker stå ute i regnet i 2 timer så fikk han det. Vi kunne lokke og lede så mye vi orket.

Vi tilpasset oss deres behov, og jobbet med å tilrettelegge.Tvang ble kun brukt når bruker var i fare- for seg selv eller for andre. Og selv da gruet man seg til å fylle ut tvangsskjema. Det var myye papirarbeid.

Dette er hvordan vi behandler multifunksjonshemmede og alvorlig psykisk syke.

Dette er rettighetene deres, og dette blir revurdert og bearbeidet konstant.

Det skaper trygghet og viktgst av alt,det skaper menneskeverd.

Så har vi horene da.

Som ikke er umyndiggjort, funksjonshemmet eller alvorlig syke.

Men de blir behandlet som om de tilhører denne gruppen.

Den store forskjellen er at de ikke får de samme rettighetene eller respekten og vi tilrettelegger ikke for at deres behov skal bli møtt.

Vi fratar de faktisk alle rettgheter.

Vi fratar de arbeidet, selvrespekten, menneskeverdet og mulighetene.

Alt dette forsvarer vi med de samme ordene som vi har fjernet.

Symboler.

Symboler er uten verdi før vi tilegner de egenskaper og meninger.

Og et symbol som har blitt tatt i bruk, kan aldri bli uten nøytralt igjen.

Slik er det for horene også.

De blir fremstilt som en ensartet gruppe, med kollektive følelser og handlingsmønster.

Horene er blitt Horen, og det finnes kun en løsning.

Vi, samfunnet, overformynderiet, må gjennom forkrøplet omsorg, rense gatene.

Kun gjennom å frata Horen sitt virke, tror vi at symbolet kan bli rent.

At symbolet kan tre frem som født på ny uten skyld og uten den kvalmende osen av ferskt knull.

Vi, overformynderiet, vasker frem denne stakkarslige skadede, vi river Horen løs fra kapitalsmen og hallikens klør.

Se offer, du er FRI!

Nå kan du stolt gå inn på sosialkontorets gulv, melde deg arbeidsledig på Nav, ta alle kursene.

Men vi ansetter deg ikke på vårt kontor.

Åh nei, ikke med en historie så sort og skitten som din.

Nei ut på gata med seg.

Skyt din heroin, tigg dine penger, sov under broer, sult.

Dø.

Så lenge du ikke selger sex, ser vi deg ikke.