Psyke verden

15 drap over 8 år utført av psykisk syke kan man lese i avisene og høre om på tv.

Og igjen stormer politikere til såpeboksene sine og proklamerer at de skal "rydde opp" og "komme til bunns" i hva som har skjedd.

3 mennesker ble drept i helgen av en person med alvorlig psykisk sykdom. Politikere er sinte i maskene sine og krever fakta på bordet og er fortvilet over at helsenorge ikke ivaretar de aller sykeste.

Hvem bevilger penger til psykiatrien? Hvem bygger plasser? Hvem lager lover og vedtak?

Vi sliter daglig med å få endene til å møtes økonomisk. Julen hadde vært en katastrofe om ikke min samboer ordnet med gaver fra butikken han jobber for. Ofte har ikke brukere penger til mat eller klær, sammarbeidspartnere snakker ikke sammen, og brukere havner mellom tilbud og hjelpepersonale. Tid finnes ikke. Daglig bruker jeg mye tid på å nøste opp i saker, hvilke bydel tilhører han/hun? Hvilke saksbehandler? Er brev sendt? Er fax mottat? Hvor er papirene vi har sendt for 3.gang? Jeg overdriver ikke når jeg sier at 80% av arbeidet vi gjør er purring på andre etater og bydeler. Det sier seg selv at når en så stor mengde mennesker jobber rundt samme sak blir det problemer. Som går ut over bruker.

Menneskene. De vi jobber sammen med og for. Det er sårt å høre " Vi psykisk syke kan ikke være alene med barn, du vet vi er overgripere og kan skade barn. Vi er så ufortusigbare, jeg forstår godt at ingen har tillit til meg". Dette har de lært gjennom media. Familiene har lært det gjennom media. De opplever at det evige kjøret på psykisk syke og kriminalitet forenes til det som nesten er blitt en selvsagthet. Fritzelsaken feks påvirker enormt. Mennesker som allerede har store problemer med identitet får vansker med å skille jeg'et og media. Det gjør jobben vår mye mere vanskelig. Jeg forklarer gang på gang at psykisk sykdom er noe man_har_ ikke noe man_er_. En diagnose utgjør ikke ens personlighet.

Så i disse tider der det manes frem frykt for det ene og det andre, ber jeg dere om å jobbe med å tenke selv. Psykisk syke i Norge har vært stigmatisert alt for lenge, og media hjelper ikke helbredelsesprosessen i det hele tatt. Noen skal tas, noen må man skylde på. Hvordan kunne dette skje? Det stakkars mennesket som er ute av stand til å ta vare på seg selv, blir syndebukken for feilslått helsepolitikk. Dett er ikke de syke menneskene sin feil. Dette er systemet sin feil. Hva med å si "vi har ikke gjort jobben vår, vi tar ansvar for disse drapene"

When pigs fly.

Panzram

Jeg er meget opptatt av seriemordere. Nei. Ikke slik som mange andre ofte er, men på et eksistensielt plan. Jeg liker demonstrasjoner. Jeg liker motkultur. Og når man studerer utviklingen fra 1850 frem til nyere tid, er det svært fasinerende å se hvordan seriemordere forandrer seg i takt med samfunnets utvikling. I takt med kvinnefrigjøring, kapitalisme, mediafokus og velferdssamfunn. Utviklingen fra det primitive drapet til det eksistensielle drapet: "The only thing I ever wanted was to kill God."

Mens vi "vanlige"mennesker har brukt hele vår utvikling på å skape distanse mellom drapsmann/kvinne og offer, er seriemorderene blitt mere ritualorienterte. Seriemordere er i mine øyne et av de tydeligste tegnene på hva som er galt i et samfunn. De utøver den ytterste demonstasjon. Se her er mitt verk, jeg vise deg hva som har ført meg hit. De er sosialantropologiske studier. Jeg kunne ha skrevet en svært lang blog om forskjellige årsaker til at man ender opp som seriemorder, men det vil ta tid. Korte trekk: Arv, fysisk og psykisk misbruk, narkotika og alkohol, underernæring, skader på frontal pannelapp o.l. Man trodde før at man kunne skille mellom sorte og kvite drapsmenn siden sorte nesten utelukkende drepte og voldtok eldre kvite damer. Men gjennom oppvåkningen av at det ikke finnes raser, kom man frem til at det var kulturelt og historisk betinget. Unge sorte så sin mor slave for kvite kvinner. Disse kvinnene stjal deres morsfigur, og deres barndom. Klassisk projeksjon. Og etterhvert som sorte fikk samme muligheter til utdannelse og arbeid, falt også disse typene drapene i antall. Hvilke innblikk gir ikke disse typen drap oss i samfunnet?

Det er ikke de mest perverterte seriemoderene som fasinerer meg, det er de som etterlater seg en tydelig historie og et tydelig budskap. Carl Panzram. Etter mange år opplsukt i temaet oppdaget jeg han ved en tilfeldighet. Og jeg bærer Panzram med meg i svært mye når det gjelder samfunnet jeg lever i. Panzram var en brutal mann. Mot andre og seg selv. Han etterlot seg en biografi om sitt liv og om hvordan han opplevde fengselsystemet på begynnelsen av 1900tallet. Hans journal Killer: A Journal of a Murder er gripende lesning. En mann som systemet gjorde alt det kunne for å knuse, men han gav seg aldri og under årevis,timesvis, døgn med tortur spyttet han raseiet sitt tilbake på de som straffet han. De som prøvde å reformere han. Iløpet av sin karriere satt han fengslet i ca 20 år. Og han drepte, knuste og rømte fra alt. Han var en orkan av raseri og hat. En vilje jeg aldri har sett maken til. Verden skal ikke knekke meg, jeg skal knuse verden.

Men han hadde også et budskap. Om et rettsystem han levde nesten hele sitt liv i: "With all this knowledge and power at their command, they have accomplished nothing except to make conditions worse instead of better.I am 36 years old and have been a criminal all my life, I have 11 felony convictions against me. I have served 20 years of my life in jails, reform schools and prisons. I know why I am a criminal.Might makes right. In my lifetime I have broken every law that was ever made by both man and God, If either had made any more, I should very cheerfully have broken them also."

Panzram ble utsatt for ekstremt mye grov vold i fengsel. Etter et mislykket fluktforsøk det han falt 10 meter, der han knuste begge leggene og anklene og skadet ryggraden ble han slengt på cellen uten medisinsk tilsyn: "I was dumped into a cell without any medical attention or surgical attention whatever. My broken bones were not set. My ankles and legs were not put into a cast. The doctor never came near me and no one else was allowed to do anything for me.At the end of 14 months of constant agony, I was taken to the hospital where I was operated on for my rupture and one of my testicles were cut out. I suffered more agony for many months. Always in pain, never a civil answer from anyone, always a snarl or a curse or a lying, hypocritical promise which was never kept. Crawling around like a snake with a broken back, seething with hatred and a lust for revenge, five years of this kind of life. The last two years and four months confined in isolation with nothing to do except brood.I hated everybody I saw."

Reform people?

Panzram etterlot seg i mine øyner det mest gripende innblikk i en grotesk og voldelig verden. Han var et produkt av vold, et resultat av vold. Panzram _var_ vold. Les boken. Kanskje du vil få et hjerte for denne mannen slik jeg har hatt i mange år. En drapsmann, en voldtektsmann, en filosof og en revolusjonær.

Etter å ha sett Watchmen snakket jeg og Jimi mye på vei hjem fra kino. Jeg sa at jeg følte en sterk sammenligning mellom Rorschach og Panzram. Så for de av dere som kjenner og forstår den karakteren og hva han står for, så kjenner dere litt av Panzram og.

Han signerte sine brev med : "I am very truly Carl Panzram"

Dine ord nådde helt frem til en ung kvinne i Norge.

It was not all in vain.....

Vore for all!

Sex.

Sex er mentalt. Det finnes mennesker der ute som har sex i dagesvis uten så mye som å berøre hverandre. Jeg er svært opptatt av seksualitet. De mentale triggere som skaper opphisselse og tilfredstillelse. Grensen mellom frykt og erotikk er vag. For mange år siden kom jeg over Mudlarking. Hardcore homser med gassmasker som dekker seg i gjørme eller industrial waste. Bildene er limt på netthinnen min. Stillestående, ikoniske. Alt menneskelig er borte, igjen står en konsentrasjon og en tilstedeværelse som aldri slutter å fasinere. Et bilde av en mann som prøver å gni industrigjørme ut av ansiktet er en klar favoritt. Han brukte flere timer i dusjen med sand for å få det fjernet.

Hvorfor ser jeg ingen elementer av renselse her? Ei heller behovet for å skitne seg til. Det er faktisk den mest sterile formen for seksualitet jeg kjenner til. Mennesket som påkledd dekker ansiktet med masker og senker seg ned i gjørme. Alene eller i fellesskap. Det taktile blir i fokus. Ensfarget og monotont. Indre monologer. Det vil kjede meg og kanskje deg om jeg skal strekke opp familietreet over linkene mellom de forskjellige fetishene i undergruppene her. De er utallige. Men veldig kort kan jeg gi deg stikkord som kvikksand, balloonfetish (are you a popper og a non popper?) Gummi, Splosh og videre.

For mange av disse er faktisk kroppskontakt i seg selv langt mere skittent. Mange vil nok tenke at det å legge sin kropp i gjørme er kjedelig i lengden. Da vil jeg sitere Jeff Vilencia : "Does intercourse get boring for you?" (mannen bak filmen "Smush" og det mange mener var starten på Crushfetish-boomen som kom, etterfulgt av Animal Rights og politirazzia i fleng)Så hva er sex? Er sex utløsning? Jeg velger å tenke på det som jeg gjør i kunst: Resultatet er verdiløst, prosessen er alt. For mange av disse menneskene handler det om å gjennopleve intense og detaljerte tankeeksperimenter. For mange er kun tanken alene nok til å opphisse.

Er seksualitet lært? Hva med han som så moren til sin venn ved et uhell tråkke på skilpadden hans, som hun da med mye aggressjon drepte med stilletthelen sin. Han prøvde å redde skilpadden og moren trampen på fingeren hans ved et uhell og punkterte den. Han får nå kun tilfredstillelse av at kvinner i stilletter sprekker fingeren hans. Og siden dette ikke er noe kvinner flest er med på, er han å finne på fotballarenaer der han gjømmer seg under tribuner og stikker frem fingeren for at kvinner skal tråkke på den. Smertefult ja. Men dette er hans nytelse.

Og ikke tro at dette er en seksualitet vi ser først nå i vår tid. Les Richard von Krafft-Ebing sin "Psychopathia Sexualis" og du vil lære at folk var like perverterte i 1886 som nå. En favoritt er han som hadde sitt soverom dekket med dyrepels i tak gulv og vegger. Sengen inkludert. Hver kveld kledde han seg naken, knelte ved dørkarmen og gned seg rundt på gulvet før han fikk sin utløsning i et stykke godt brukt pels han hadde liggende . Jeg tror det er på tide at man går bort fra den konforme ide om at sex handler om penetrering eller stimulering av kjønnsorganer. Det er mental stimuli. Så om jeg betaler deg for å helle pasta carbonara i trusene mine, bør det være straffbart? Hvem skal bestemme hva som er sex?

Jeg hyller alle de pervertrte divianter. Hellige mennesker.

8.mars.

Kvinnedagen.

Dette er vel den dagen i året der jeg føler meg mest ekskludert.

Det er ikke noen godt bevart hemmlighet at jeg er svært negativ til akkurat denne formen for markeringer. Slike markeringer oppnår kun 1 ting, og det er å vedlikeholde offerrollen for kvinner. Jeg har rettigheter på grunn av kvinnefrigjøringen som ble utkjempet. Men jeg som menneske liker ikke å leve i fortiden. Min motmarkering hvert år handler altså om ønsket om å gjøre slutt på fokus på kjønn. Denne evinnelige kjønnsdebatten fører ingenting med seg annet enn at små jenter blir fostret opp med tanker i hodet om at de er mindre verdt. Fordommer blir_lært_ . Kvinnekamp handler ikke om identitet, det handler om ønsket om søsterskap, enhet, samhold. Om å skape en illusjon av en uniform gruppe mennesker som enten taler samme sak, ellers så får man en kald rygg: "Du får ikke være med i vårt søsterkap, du omtaler ikke deg selv som et offer"

Nei det gjør jeg vitterlig ikke. Jeg er menneske. Jeg oppnår det jeg jobber for å oppnå. Jeg ønsker ikke, trenger ikke, en gruppe i ryggen for å støtte meg i saker jeg utmerket godt fikser som individ alene. Støtte til _mennesker_ er jeg derimot veldig for.Hjelp til_mennesker_ som trenger det når de har det vanskelig eller opplever urettferdighet. Jeg er den lille stemmen som støtter mennesker som tar uortodokse valg. Mennesker som gjennom sine bevisste valg får offerrollen tredd ned over hodene sine. Kvinner kan bruke ord som"fitte" og "pule" og skrive "drøye" sexbøker til kuene kommer hjem. Så lenge de omtaler seg som feminister omtaler de seg i samme åndedrag som offer. De kan ha høy utdannelse, ledende stillinger, og alikevel ha et behov for å redde disse kvinner de har lest om og hørt om som blir tråkker på hver dag. Feminisme er den radikale ideen om at kvinner er mennesker. Og den radikale ideen om at menn ikke er det.

Slik. Da har jeg igjen brukt denne dagen til noe fornuftig. Jeg har kjempet for _menneskerettigheter_

Politikk og idrett

Jeg minnes mantraet fra OLdebatten: Sport og politikk hører ikke sammen.

Jeg minnes min egen grenseløse irritasjon når politikere selv sa dette gjentatte ganger i mediene.

De snakket ikke til meg, det er helt tydelig. De snakket til de menneskene i dette landet som vet like mye om historie som en døgnflue.

Politikere sier dette for å _kunne_ blande sport og politikk. De sier dette for å kunne videreføre sine handelsavtaler og sine politiske kontakter. Hvorfor noen velger å tro det motsatte, er beyond me.

Så har vi Malmø da.

Demonstrasjoner mot tenniskampen mellom Sverige og Israel ble det advart mot i lange tider før den i dag skal finne sted. Svenske demonstranter er rasende, og politiet har siktet på demonstranter med pistol. Media elsker disse bildene, politikere elsker å ta av stand fra demonstasjoner som ikke er fredelige. Og igjen klinger mantraet: Politikk og sport hører ikke sammen. Et lands nasjonalsfølelse blir forsterket gjennom sport og konkuranser. OL har blitt boikottet flere ganger, fordi noen politiske ledere ser det som viktigere å runke sine kapitalistiske interesser. Så på tross av alle de historiske politiske markeringer som http://en.wikipedia.org/wiki/1968_Olympics_Black_Power_salute eller Majora Carter http://en.wikipedia.org/wiki/Majora_Carter#2008_Olympic_torch_relay, så tviholder noen på at politikk og sport ikke hører sammen. Og de slår hardt ned på de som protesterer. Med tåregass, hester og nå pistol. Demonstrantene har varslet om oppmøte, om vold og om raseri. Likevel kan politi bruke mere vold enn de blir møtt med. Også metoder som ikke er lov i krig. Hvorfor har ikke sivile krav på beskyttelse? Hva om demonstrantene retter pistoler, tåregass og batonger mot politiet? Hører politikere på fredlige demonstranter? Betyr en fredelig demonstrasjon noe som helst mot overmakten? Når får sivile gjennom sine rettigheter? Når blir de hørt? Det demoktatiske samfunnet vi lever i er bygget på vold og revolusjon. Og vi må ty til de samme virkemiddlene for å bevare vårt demokrati. Vi må bryte noen regler for å oppnå rettferdighet. Politikk og sport hører sammen. Alt er politikk. Politikk er å søke innflytelse over en beslutningsprosess. I et demokrati gjelder dette alle borgerene i et samfunn. Også demonstranter.

Når man ikke lenger ser

Hva skjer når man diskuterer sak så lenge at de saken gjelder faller helt bort?

Jeg ser muslimske kvinner fortvilt prøver å si ifra at dette er min kropp, min selvbestemmelse, hvorfor gjelder denne selvbestemmelsen kun for vestlige kvinner og ikke oss?

Minner dette dere om noe?

De prostituerte ble og blir møtt på samme måte.

Vi vet best. Hva du tenker gjelder ikke fordi vi vet at du ikke er istand til å bestemme over kroppen din. Vi sier du er svak, derfor bestemmer vi over deg.

Muslimske kvinner opplever mere rasisme, de er blitt mere redde som følge av negativ fokus fra Frp og andre. Når får vi en ny "Benjamin"?

Hvor lenge er det til overskriften møter oss "muslimsk kvinne drept pga hijab"?

Om dette er realistisk eller ikke er ikke mitt poeng, men at jeg som etnisk kvit kvinne er redd på mislimske kvinners vegne, sier litt om hvordan de selv må oppleve saken.

Jeg er bekymret for fremtiden i dette landet.

How many words for "wrong" do you know?

I don't even know what to say.

Oh how fitting