Tuesday 24 March 2009

Psyke verden


15 drap over 8 år utført av psykisk syke kan man lese i avisene og høre om på tv.


Og igjen stormer politikere til såpeboksene sine og proklamerer at de skal "rydde opp" og "komme til bunns" i hva som har skjedd.
3 mennesker ble drept i helgen av en person med alvorlig psykisk sykdom. Politikere er sinte i maskene sine og krever fakta på bordet og er fortvilet over at helsenorge ikke ivaretar de aller sykeste.

Hvem bevilger penger til psykiatrien? Hvem bygger plasser? Hvem lager lover og vedtak?
Vi sliter daglig med å få endene til å møtes økonomisk. Julen hadde vært en katastrofe om ikke min samboer ordnet med gaver fra butikken han jobber for. Ofte har ikke brukere penger til mat eller klær, sammarbeidspartnere snakker ikke sammen, og brukere havner mellom tilbud og hjelpepersonale. Tid finnes ikke. Daglig bruker jeg mye tid på å nøste opp i saker, hvilke bydel tilhører han/hun? Hvilke saksbehandler? Er brev sendt? Er fax mottat? Hvor er papirene vi har sendt for 3.gang? Jeg overdriver ikke når jeg sier at 80% av arbeidet vi gjør er purring på andre etater og bydeler. Det sier seg selv at når en så stor mengde mennesker jobber rundt samme sak blir det problemer. Som går ut over bruker.

Menneskene. De vi jobber sammen med og for. Det er sårt å høre " Vi psykisk syke kan ikke være alene med barn, du vet vi er overgripere og kan skade barn. Vi er så ufortusigbare, jeg forstår godt at ingen har tillit til meg". Dette har de lært gjennom media. Familiene har lært det gjennom media. De opplever at det evige kjøret på psykisk syke og kriminalitet forenes til det som nesten er blitt en selvsagthet. Fritzelsaken feks påvirker enormt. Mennesker som allerede har store problemer med identitet får vansker med å skille jeg'et og media. Det gjør jobben vår mye mere vanskelig. Jeg forklarer gang på gang at psykisk sykdom er noe man_har_ ikke noe man_er_. En diagnose utgjør ikke ens personlighet.

Så i disse tider der det manes frem frykt for det ene og det andre, ber jeg dere om å jobbe med å tenke selv. Psykisk syke i Norge har vært stigmatisert alt for lenge, og media hjelper ikke helbredelsesprosessen i det hele tatt. Noen skal tas, noen må man skylde på. Hvordan kunne dette skje? Det stakkars mennesket som er ute av stand til å ta vare på seg selv, blir syndebukken for feilslått helsepolitikk. Dett er ikke de syke menneskene sin feil. Dette er systemet sin feil. Hva med å si "vi har ikke gjort jobben vår, vi tar ansvar for disse drapene"

When pigs fly.

5 comments:

  1. Helt på siden av det innlegget ditt egentlig handler om, men jeg kommenterer likevel:

    Strengt tatt var det vel fire liv som gikk tapt den helga, noe ingen i media ser ut til å ta innover seg - til tross for at de er veldig flinke til å poengtere at den drepte kvinnen var gravid i femte måned.

    ReplyDelete
  2. Det er et veldig godt poeng som vi har snakket om her hjemme også! Jeg er helt enig i det du sier, og det var en glipp av meg å skrive 3. I Usa blir man faktisk dømt for drap om man tar livet av et barn i mors mage. (dobbeltdrap) Så har vi diskusjonen rundt abort da som jeg i mine siste år er blitt veldig usikker på. Som med så mye annet er jeg for at mennesker må velge selv, samtidig som jeg mener at alt for mange mennesker ikke burde få lov til å velge noe som helst. Jeg ser på barn i magen som et fullverdig liv, men jeg støtter samtidig en 14 år gammel jente i sitt valg om hun har blitt voldtatt...Men det er jo ikke barnet sitt feil at mor føler skam? Det er veldig sammensatt og jeg tenker ofte på disse sakene. Jeg ønsker ikke at man skal velge bort psykisk utviklingshemmede barn og er imot stemcelleforskning, men for ultralyd da kun for å gi barnet medisinsk hjelp...Som sagt: Ekstremt sammensatt!

    ReplyDelete
  3. Jeg har en psykisk sykdom og det utgjør den jeg er. Uansett om bøkene dine fra høgskolen sier noe mer akademisk korrekt, så er min forstyrrede personlighet den jeg er.
    Og jeg hater psykiatrien med et grenseløst hat. De inngir illusjoner om at de skal hjelpe deg, men psykiatri er ikke mer et fag enn det vaffelsteking er et fag. Det er ikke lenge siden de dyppet oss ikaldt vann eller stakk skarpe instrumenter inn i hjernen på oss og rørte rundt for å "gjøre oss friske". De vet ennå ikke noe om hva som gir oss problemer, eller hvordan vi kan bli hjulpet. Allikevel sier alle "Søk hjelp!" Men det er ingen hjelp å få. Bare arrogante sykepleiere og leger som "kan alt om deg" før de har møtt deg. Sykehuset i Tromsø er veldig fornøyd med det tilbudet de gav, selv om fire liv gikk tapt. Det sier alt om norsk psykiatri. Politiet har reddet mitt liv flere ganger. Psykiatrien har ikke gitt meg annet enn falske håp, avvisning og sorg.
    Takk for et godt innlegg i debatten.
    Hilsen psykisk syk i Norge

    ReplyDelete
  4. Jeg respekterer ditt valg når du velger at sykdommen er din personlighet. Alle må få velge sin egen måte å håndtere dette på. Som du sier så har du en psykisk sykdom. Hvem var du før sykdommen oppsto? Kan det bli noe etter? Hvem er du om sorgen forsvant, smertene, avvisningen? Jeg ser et menneske i innlegget ditt.

    ReplyDelete
  5. (svaret ble delt i 2 )
    Du skriver boken om ditt liv; hva er neste kapittel?
    Du viser styrke i ditt innlegg, bitterhet, en evne til å hevde deg.Du har erfaringer få andre har. Jeg ser en kriger i innlegget ditt.
    Jeg ønsker deg alt godt videre i ditt helt spesielle liv.

    ReplyDelete