Psyke verden

15 drap over 8 år utført av psykisk syke kan man lese i avisene og høre om på tv.

Og igjen stormer politikere til såpeboksene sine og proklamerer at de skal "rydde opp" og "komme til bunns" i hva som har skjedd.

3 mennesker ble drept i helgen av en person med alvorlig psykisk sykdom. Politikere er sinte i maskene sine og krever fakta på bordet og er fortvilet over at helsenorge ikke ivaretar de aller sykeste.

Hvem bevilger penger til psykiatrien? Hvem bygger plasser? Hvem lager lover og vedtak?

Vi sliter daglig med å få endene til å møtes økonomisk. Julen hadde vært en katastrofe om ikke min samboer ordnet med gaver fra butikken han jobber for. Ofte har ikke brukere penger til mat eller klær, sammarbeidspartnere snakker ikke sammen, og brukere havner mellom tilbud og hjelpepersonale. Tid finnes ikke. Daglig bruker jeg mye tid på å nøste opp i saker, hvilke bydel tilhører han/hun? Hvilke saksbehandler? Er brev sendt? Er fax mottat? Hvor er papirene vi har sendt for 3.gang? Jeg overdriver ikke når jeg sier at 80% av arbeidet vi gjør er purring på andre etater og bydeler. Det sier seg selv at når en så stor mengde mennesker jobber rundt samme sak blir det problemer. Som går ut over bruker.

Menneskene. De vi jobber sammen med og for. Det er sårt å høre " Vi psykisk syke kan ikke være alene med barn, du vet vi er overgripere og kan skade barn. Vi er så ufortusigbare, jeg forstår godt at ingen har tillit til meg". Dette har de lært gjennom media. Familiene har lært det gjennom media. De opplever at det evige kjøret på psykisk syke og kriminalitet forenes til det som nesten er blitt en selvsagthet. Fritzelsaken feks påvirker enormt. Mennesker som allerede har store problemer med identitet får vansker med å skille jeg'et og media. Det gjør jobben vår mye mere vanskelig. Jeg forklarer gang på gang at psykisk sykdom er noe man_har_ ikke noe man_er_. En diagnose utgjør ikke ens personlighet.

Så i disse tider der det manes frem frykt for det ene og det andre, ber jeg dere om å jobbe med å tenke selv. Psykisk syke i Norge har vært stigmatisert alt for lenge, og media hjelper ikke helbredelsesprosessen i det hele tatt. Noen skal tas, noen må man skylde på. Hvordan kunne dette skje? Det stakkars mennesket som er ute av stand til å ta vare på seg selv, blir syndebukken for feilslått helsepolitikk. Dett er ikke de syke menneskene sin feil. Dette er systemet sin feil. Hva med å si "vi har ikke gjort jobben vår, vi tar ansvar for disse drapene"

When pigs fly.