Dette er et eldre innlegg jeg skrev til et prosjekt med flere andre med ulike vinklinger på 22/7

 

"Det eksisteneielle drapet" 

Anders Behring Breivik brukte flere mnd på å samle email-addresser og kontakter på Facebook. Med et mål for øyet, å spre sitt manifest, sitt livs verk til så mange som mulig i de rette kretser.

Manifestet har både blitt genierklært og slaktet i media, og diskusjonen om hvordan, og om man i det hele tatt, skal forholde seg til dette skrivet er preget av sterke følelser. Det er viktig å skille dette manifestet fra handlingene, for å kunne bruke dette i forskning.

For de av oss som er opptatt av avvikende psykologi, er dette manifestet interessant.

Det er en sjelden anledning for oss å kunne få et innblikk i Breiviks indre og ytre verden. Det som er nyttig med slike notater er at mannen bak ikke er klar at han ikke har kontroll på sitt mesterverk i det øyeblikket det når andre. Han har ikke kontroll på hvordan det leses, eller av hvem det leses. For meg er hans politiske agenda uten særlig interesse, derimot er hans skildringer av trivielle hendelser svært talende. Breivik forsto ikke at informasjon ønsker å være fri, og han forsto heller ikke hvor avslørende hans notater er om hans personlighet. For meg er det hvordan ABB reagerer når uforutsette hendelser frustrerer han, språkbruken og hvordan han resonerer som er talende. Hans påklistrede, nesten desperate forsøk på å være intellektuell. Hans manglende utdannelse er noe han bruker tid på å forklare ved å henvise til kulturmarxistenes foræderi.

Det eksistensielle drapet. Breivik er ikke alene om å ha store tanker rundt sine drap. Mange før han har hatt et inderlig, og dysfunksjonelt ønske, om et evig liv gjennom historiebøkene via sine handlinger. De har hatt et brennende ønske om å bli noe stort, en viktig person, utrette mesterlige handlinger. I Breiviks tilfelle er det nesten skuffende åpenbart hvor preget han er av lav selvfølelse pga hans manglende utdannelse, hans åpenbare problematiske forhold til kvinner, og hans mangelnde evne til å håndtere avvisning og nederlag. Narsissisten Breivik fremstiller sin asosiale tilværesle som en asketisk livsførsel, drevet frem av hans ufeilbarlige selvdisiplin og selvkontroll. Han har ofret alt, for å nå sitt mål. The knigt in shining armor. Europa sin frelser.

ABB brukte 9 år på å planlegge veien mot evig liv. Veien mot annerkjennelse. 9 år ble brukt i cyber space der ABB nesten manisk uthulte alle fora der han kunne finne sine meningsfeller. Og ble kastet ut av flere på veien. Stadige avvisninger har påvirket ABB sterkere og sterkere jo nærmere han kom sitt klimaks. Kulene penitrerte ikke kun de unge på Utøya, de penitrerte og splittet også alle som noensinne hadde trosset, avvist eller provosert ABB. For han er massedrapet det ultimate katarsis. Hevn, straff, renselse og evig liv.

Det er viktig å skille de to handlingene fra hverandre. Bomben i regjeringskvartalet er en klassisk politisk motivert terrorhandling. Mens drapene på Utøya har i tillegg åpenbart en spree killing act. De fleste kjenner da til episoder som Colombine og Virginia Tech, men her er listen lang.

Spree killers dreper 2 eller flere mennesker på kort tid, spredt utover et større område. Det som skiller spree killers fra serial killers er blant annet en cooling off period: Tiden mellom hvert drap. Spree killings kan utføres av mennesker grunnet dramatiske hendelser i livet der man bygger seg opp et voldsom hat mot samfunnet, organisasjonen, systemet og lignende. Denne typen drap er eksplosiv, høyintensiv og ender svært ofte med at gjerningspersonen begår selvmord eller blir skutt av politi på stedet. Man kan si at spree killing et et forlenget selvmord, der man tar flest mulig skyldige med seg i døden. Menneskene som blir drept er ofte uskyldige inkarnasjoner av det gjerningsmannen ser på som skyldige.

 Spree killing er raserianfallet som veltes over en instutisjon, der instutisjonen er et konsentrat av et liv fylt opp av hat. Seriemordere og spree killers har det til felles at de ønsker å straffe samfunnet, men feiler i å se at samfunnet består av individer. Dette er umodne personligheter som takler avvisning og skuffelser svært dårlig, og som narsissister reagerer de med å skylde på alle andre enn seg selv. Freud sa «a child would destroy the world if it had the power». Det er talende for ABB og hans handlinger, han opplever at samfunnet avviser han og ikke lytter til han. I hans hode er det ikke lenger en annen mulighet enn gjennom vold. ABB er altså ikke unik, han er ganske så klassisk i sin gerne. Spree killers er nesten utelukkende men, opptrer stort sett alene, og som med ABB ligger det detaljerte planer til grunn for handlingen. Gjerningsmannen beskrives generelt av vitner som rolig, fokusert og samlet. De er altså ikke psykotiske villmenn som dreper.

Iløpet av de 9 årene der ABB bevisst har fjernet seg fra virkeligheten, har han samtidig fostret frem grobunn for grandiose vrangforestillinger. Med minimal sosial feedback i den virkelige verden, kan man kanskje si at ABB kun eksisterte i cyber space i form av sine debattinnlegg og diskusjoner på diverse høyreekstreme fora. Han mistet sakte kontakten med virkeligheten, godt hjulpet av kjemiske coctails og regide treningsopplegg. ABB var sin egen drill sergant. Som pisket, pinte, brøt ned og bygde opp den lille avviste gutten til en jernkjempe. ABB spaltet seg selv, utslettet den lille rest av den han hatet så inderlig og bygget seg selv møysommelig om til et mass destruction weapon. Som han også rettet mot seg selv.

Gjennom sin groteske modus operandi dreper ABB ikke bare utallige mennesker, han dreper også den siste rest av link han har til sitt gamle jeg. Gjennom sine handlinger utslettet han linken til sin familie, sine venner, sitt samfunn. Uten slike linker kan ABB nå leve fult og helt i sitt nye jeg: The night templar. Så grusom, så allmektig, så nær gud at ingen ord, ingen handling kan skade. Den ultimate rustning, ikke lenger kjøtt og blod. Den øverste leder av Europa. Udødelig. Det at han ønsker seg psykiatere fra Japan stemmer overens med hva han opplyser i sine notater, at han beundrer det japanske politiske system og samfunn. Han har uttalt i avhør at mener han vil bli forstått av japanske rettpsykiatere, at de vil forstå æresbegrepet som er så fremmed for oss i vår kultur.

Slik kan det oppleves for ABB. Han evner ikke å se hvorfor vi andre ikke frykter han og hans nye gudestatus. For oss fremstår han som avkledd, rett patetisk i sine virkelighetsfjerne krav til polti og samfunnet forøvrig. Når ABB skuet ut fra politibilen han satt i på vei mot fengslingsmøtet, følte han seg kanskje som mektig, som så grusom og så hatet, at han uttalte til sin advokat at han forventet å bli skutt. ABB har ikke det i seg å begå det klassiske selvmord. Da politiet pågrep ABB kunne de fortelle at han gikk et par skritt, før han kastet sitt våpen og overgav seg. Jeg vil tro at han var ekstremt del i det øyeblikket. På den ene siden ønsket han en martyrdød, på den andre siden er ikke ABB en dominant personlighet som er sterk nok til å stå opp mot makten politiet utviser over han. Jeg vil gå så langt som å si at de som tolker det dithen at han ikke ville gå glipp av konsekvensene av handlingene, eller propagandamuligheten, tilegner ABB for mye styrke. For tro det eller ei, ABB sitt politiske ståsted er kun en knagg å henge hatet på. 

ABB hatet seg selv mere enn noe annet gjennom sin narsissisme, og gjennom sin elitære misantropi klarte han å skape seg et alter ego, med en fiende utenfor han selv. I kjølvannet ser vi at alle som han har oppført som forbilder og rollemodeller har tatt sterk avstand fra terrorhandlingene. Alle fra Gerth Wilders, til EDL, til Fjordman og listen er lang. Alle som en omtaler Breivik som en syk man, et monster og de vil overhodet ikke bli linket til han. Ungdommen strømmer til ungdomspartiene, AP får enorm opplsutning, og selv Frp ønsker å forandre tonen i valgkampen. For ABB vil dette kanskje fremstå forvirrende, men han har tatt høyde for dette i sine vrangforestillinger. Siden han ikke vil være i live i 2068, vil han heller ikke kunne være tilstede for å se at hans plan feiler. Det er den totale ansvarsfraskrivelse.

Spree killers som velger skoler eller steder der mange barn og unge samles, vet at han vil møte liten eller ingen motstant, sikkerheten vil være minimal, og hans ego vil dermed styrkes, og drive han frem i sine grusomheter. Slike steder samler ofte mange mennesker på et mindre område, og gjerningsmannen kan utrette mye på kort tid. ABB viser også dette gjennom valg av offer. For ABB kan vi anta at terroren han utsatte ungdom og barn for på Utøya, gav han en intens følelse av makt og tilfredstillelse. Vi kan anta basert på vitner at ABB sine jubelrop og latter i tillegg til å være preget av adrenalin, også er grunnet en følelse av å være gudommelig. Dette er hans klimaks, dette er øyeblikket han har jobbet for i 9 lange år. 

Det er grunn til å anta at det oppleves ekstatisk. Jeg tror vi skal være forsiktig med å tolke ABB dithen at han lot de aller minste barna leve pga empati. Jeg tror han lot de minste leve både grunnet det han selv opplyser som forklaring (at de var for unge til å være politisk jernevasket), men også fordi ABB tenkte taktisk og praktisk. Drepe flest mulig som utgjorde en trussel mot hans Europa. Han måtte være effektiv og selektiv. At spree killers er selektiv når de velger hvem som får leve, er ikke atypisk. Det kan være etnisitet, kjønn, noe som blir sagt til gjerningsmannen og lignende. Drapene på Utøya er særs personlig, og vi vet at face to face killing er handlinger vi har evoluert oss bort fra. Fra det primitive drap med never, til bruk av stump vold som steiner og stokker, videre til spyd, mekaniske våpen, bombefly og nå i vår tid ubemannede dronefly. Drap er svært ubehagelig, og krever at man krysser en naturlig barrierer mentalt. Derfor har vi som mennesker jobbet hardt med å skape fysisk avstand mellom oss selv og offer. 

Å bevisst ønske å gå tilbake på dette, drepe ved bruk av håndvåpen, jakte ned og lokke frem mennesker som ber for sine liv, er svært direkte og ytterst personlig.Veteraner fra Vietnamkrigen forteller at de husker det første drapet, de husker lydene, de husker øynene til den de drepte, de husker hva som ble sagt. Drapene som følger, er preget av tåke. Barrieren er brutt. ABB ringte selv politiet fra Utøya for å opplyse om at oppdraget var fullført. Det føyer seg inn i rekken av avvikende adferd som tydelig kommer frem i vitneskildringer. Jeg tror hans ønske om autentisitet var så sterkt, at han måtte få ungdommene til å tro han var redningen før han kunne drepe. Hvorfor han ringte politiet er for tidlig å synse noe om, da det avhenger av når han ringte. Han har uttrykt i avhør at han syns det var underlig han fikk holde på så lenge. Kanskje han ble fysisk sliten. Vi vet for lite.

Bomben i regjeringskvartalet er langt mere upersonlig og distansert både fysisk og psykisk. I dette bygget var mennesker med varierende grad av makt samlet, jeg vil anta at en stor prosentandel var eldre enn ABB. Regjeringskvartalet var også et uavgrenset område, uoversiktlig med potensielle dominante utfordrere til hans handling. Det er sansynlig at ABB valgte bomben her fordi det skapte avstand, og han følte seg ikke truet ved å benytte den type vold. Igjen er det politiske i mine øyner underordnet selve motivet: Å straffe, utslette de som truer hans Europa – og Europa er ABB selv.

Fordi ABB ikke var sterk nok til å møte sine indre demoner, ble andre hans demoner. I så måte er ikke ABB unik. Han faller inn i en lang rekke mennesker som har håndtert sitt indre og ytre på samme måte. ABB sitt største feilgrep er nettopp at han ikke evner å se verden slik den faktisk fungerer. Ergo vil ikke hans plan fullføres slik han selv forutser i 2068. Det er heller ikke viktig. ABB har begått et indre, mentalt selvmord, og eksisterer nå kun som et feilslått personlig eksperiment. Veien videre for ABB er uviss. Det avhenger av hvorvidt han videreutvikler sitt alter ego, noe som vil forsterke hans grandiose vrangforestillinger, eller om han gjennom sin nå direkte og tvungede kontakt med dominante mennesker, vil miste fotfeste og falle sammen som a house of cards. Vi må vente på vurderingen fra rettpsykiaterene. Jeg vil anta at virkeligheten i de grusomme handlingene er for sterke til at ABB vil kunne ta realitetene innover seg. Jeg tror han vil klamre seg fast til sitt desperate, indre liv. Han vil nok tviholde på sine vrangforestillinger med alle sine krefter, for uten de vil han se seg selv for den han er. Og det er, bokstavelig talt, en skjebne verre enn døden.

Anders Behring Breivik - Det eksistensielle drapet sosiologisk perspektiv.

 

INNHOLD

Innledning                                                                                                                              

Problemstilling                                                                                                                       

 Del I                                                                                                                                       

Årsak                                                                                                                                      

Menneskesyn                                                                                                                         

Strategi                                                                                                                                   

 Del II                                                                                                                                      

Norm og rolleperspektivet                                                                                                      

Norm                                                                                                                                      

Rolle                                                                                                                                       

Systemforklaring                                                                                                                    

Relasjonelle Forklaringer                                                                                                       

 Oppsummering                                                                                                                       

Litteraturliste

 

INNLEDNING

I denne oppgaven vil jeg gjennom sosiologiske forklaringsmodeller forsøke å belyse Anders Behring Breivik som fenomen. I del I vil jeg se nærmere på hvordan media har omtalt personen og fenomenet Breivik, hvordan Barnevernet er fremstilt av journalister, og hvordan media implisitt påvirker oppfatning av medvirkende ansvar. I del II vil jeg skrive om ulike sosiologiske forklaringsmodeller og belyse hvordan samfunn og sosialisering inngår i en dialektisk prosess. Jeg kommer til å se nærmere på noen prosesser som kan ha hatt direkte og indirekte effekt på Breivik som individ, og forsøke å belyse ulike prosesser som kan ha påvirket samfunnets reaksjoner (respons og sanksjoner) i etterkant av terrorangrepet. Målet med oppgaven er ikke å gi entydige svar, men å belyse ulike perspektiver som har blitt presentert gjennom media ved hjelp av sosiologiske forklaringsmodeller og bevisst kildekritisk
holdning.

PROBLEMSTILLING
I denne oppgaven vil jeg ta for meg hvordan mediene betrakter Barnevernets rolle i Breiviksaken, og om det foreligger noen fordeling av skyld i den forbindelse. Jeg vil også belyse ulike holdninger via sosiologiske forklaringsmodeller i forlengelse av førstnevnte.

DEL I
Del I vil forsøke å belyse hvordan media har fremstilt Barnevernet og dets rolle i Breiviksaken. På grunn av den store medieoppmerksomheten denne saken har fått har det vært nødvendig å avgrense
kildetilfanget. Jeg har derfor valgt å fokusere på Aftenpostens nettutgave, som representativt for et av de mest innflytelsesrike mediene i Norge. Del I vil i stor grad handle om medienes situering, og sakens kontekst, implisitte og eksplisitte budskap.
Media hadde fokus på Breiviks barndom i tiden tett etter terrorangrepet og det ble rettet kritikk mot et barnevern som i medienes øyne sviktet. Som jeg kommer nærmere innpå i del II, var barnevernet
involvert i Breiviks familie, og rapporter om atferd og mors rolle ble gransket av norsk media. Dette
fokuset forteller oss noe om behovet for å vite noe om årsaken bak Breiviks handlinger 22. Juli.
Kommunikasjonsmodellen er et kjent redskap i tekstanalyse ("Hvem sier hva til hvem hvor hvordan
hvorfor når"). Aftenposten er gjerne oppfattet en relativt konservativ avis med en relativt stor
brukergruppe, og hvordan en sak omtales forteller oss noe om hvilken del av befolkningen journalisten ønsker å nå. Vi kan anta at synspunkter som kommer til uttrykk i Aftenposten vil være representative for store deler av målgruppen, og at avisen øver innflytelse på denne gruppens holdninger til barnevernet.

ÅRSAK

Den første artikkelen jeg har valgt ut ble publisert 12. oktober 2011 (Aftenposten.no 12/10 - 2011) og har tittelen Vil ikke snakke om oppveksten i avhør. Ved å ikke si noe om hvem som ikke vil snakke om oppveksten, henvender journalisten seg til ett innviet publikum. Det er underforstått at det er snakk om Breivik. Artikkelen henviser til en rekke andre saker, og vi kan kanskje si at journalisten her skaper eller bruker en kollektiv forventning, ved å skrive om Breivik uten hans navn i overskriften. Målgruppen kjenner sakens kontekst og forstår uten ytterligere informasjon hva den dreier seg om. Vi kan videre lese at "Anders Behring Breiviks forsvarer vil ha etterforskning av barnevernet for å finne ut hvorfor de ikke fulgte opp to rapporter på 1980-tallet." (Aftenposten.no 12/10 - 2011 Setningen nevnt over fremstiller Breivik som et offer for et barnevern som sviktet. Lippestad er folkeli sett djevelens advokat i rollen som Breiviks forsvarer, men Barnevernet fremstilles i artikkelen i et mindre heldig lys. Spørsmålene man sitter igjen med er hvorfor ikke psykolograpportene ble fulgt opp, og hvorfor ønsker forsvarer etterforskning av rapportene. Implisitt handler dette om skyldfordeling. Artikkelen hevder at Breivik vil ikke snakke om sin oppvekst og journalisten lar spørsmålene henge i luften: Er barndommen for smertefull, eller er Breivik en lite samarbeidsvillig tiltalt som nekter å uttale seg om relevante spørsmål i avhør? Utfra konteksten er det ikke unaturlig for leseren å trekke konklusjonen at det er barndommen som er for smertefull og at barnevernet dermed har feilet i sin oppgave.

Videre kan vi lese at "(...) det var moren som tok kontakt og ba om hjelp." ( Aftenposten.no 12/10 - 2011) Mor fremstilles som en ressurssterk omsorgsperson som aktivt har søkt hjelp hos systemet. Mors evne til omsorg for sønnen er ikke fokus for artikkelen, kun at "(mor) søkte hjelp med avlastning fordi hun hadde ansvaret alene for de to barna, uten noe nettverk som kunne stille opp." (Aftenposten.no 12/10 - 2011) Det er Barnevernets manglende oppfølgning, og ikke forholdene i hjemmet som belyses og vektlegges av journalisten. "Det jeg har kunnskap om er at man ikke gjorde det rapportene anbefalte, og at det ikke ble fulgt opp utover at man hadde noen tilsyn hjemme." (Aftenposten.no 12/10 - 2011) uttaler Lippestad.
Journalisten vektlegger her Lippestads kunnskap om saken, selv om den er mangelfull.
Artikkelen bruker også et vanlig journalistisk grep i saker hvor offentlige instanser fremstilles som å
neglisjert sitt ansvar. "Enhetsleder Åse Nesbu i Ullern bydel i Oslo kommune vil ikke kommentere
opplysningene." (Aftenposten.no 12/10 - 2011) Det nevnes ikke at Nesbu har taushetsplikt og dermed ikke kan uttale seg om saken. Nesbu forklarer korrekt saksgangen angående bekymringmeldinger jf Barnevernloven, men dette blir ikke kommentert av journalisten i artikkelen. Etter å ha lest artikkelen kan man oppfatte det slik at årsaken til 22.juli og Breiviks avvikende handlinger, i stor grad grunnet Barnevernets manglende og sviktende innsats. Mor fremstilles som sliten alenemor, som aktivt har søkt hjelp uten å ha blitt møtt for sine behov.

I en artikkel fra Aftenposten nettutgave datert 8. juni 2012 (Aftenposten.no 08/06 - 2012) blir
Barnevernsaken også belyst, men med et annet fokus. Overskriften Barnepsykiater får ikke vitne i
rettsaken sier oss implisitt at barnepsykiateren ønsker å vitne og dette forsterkes av ingressen "Oslo
tingrett nekter psykiater Per Olav Næss, som behandlet Anders Behring Breivik da han var fire år, å vitne i terrorsaken." (Aftenposten.no 08/06 - 2012) Tingretten fremstilles her i et negativt lys siden de nekter en fagperson å vitne uten å oppgi en årsak. Årsaken skriver journalisten om i første del av hovedteksten "Retten mener at Næss ikke kan fritas for taushetsplikten og derfor kan han ikke føres som vitne." (Aftenposten.no 08/06 - 2012) Taushetsplikten er et viktig prinsipp, men blir av journalisten fremstilt nærmest som en bagatell man burde kunne se bort fra i denne spesielle saken.
Det er ikke før neste avsnitt leseren får vite hvorfor barnepsykiateren ikke kan vitne "Behring Breiviks mor trakk onsdag tilbake sitt samtykke til at barnepsykiaterne som vurderte Breivik da han var barn, blir fritatt fra taushetsplikten." (Aftenposten.no 08/06 - 2012) Det er altså mor og ikke tingretten som hindrer barnepsykiater fra å vitne om Breiviks barndom.

Journalisten opplyser at det var mor som tok kontakt med Barnevernet, men i motsetning til den før
nevnte artikkelen, hevdes det her at mor tok kontakt med barnevernet angående avlastning pga sin sønn hun opplevde som "vanskelig" (Aftenposten.no 08/06 - 2012). Barnepsykiater som undersøkte Breivik " (...) anså hjemmesituasjonen som så alvorlig at han anbefalte at gutten umiddelbart ble flyttet i permanent fosterhjem." (Aftenposten.no 08/06 - 2012) Her kommer det tydelig frem at det er graverende forhold i hjemmet barnepsykiater reagerer på.
Vedtak om å overta omsorgen for et barn jf § 4 – 12, kan ikke treffes før § 4-4 ,§ 4-10 eller § 4-11 er
utprøvd med mindre situasjonen er akutt. (LOV 1992-07-17 nr 100: Lov om barneverntjenester
(barnevernloven). 2012) Dette er kunnskap de fleste av Aftenpostens lesere ikke sitter inne med, og
journalisten fremstiller det som om Barnevernet kan ta barn ut av hjemmet uten et strengt regulert
regelverk. Videre leser vi "Breivik ble ikke flyttet til fosterhjem, men bodde i perioder i et
avlastningshjem." (Aftenposten.no 08/06 - 2012) Barnevernet har altså fulgt opp familien og iverksatt tiltak som skulle forbedre hjemmesituasjonen.

 Avlastningshjem fremstilles som en dårligere løsning enn fosterhjem, og leseren opplyses om at også avlastningshjemmet sendte bekymringmeldinger til Barnevernet. Barnevernet hadde tilsyn i hjemmet i 6 mnd, og fant et ryddig hjem og "(...) oppførselen psykologen i utgangspunktet hadde reagert på la man ikke lenger merke til." (Aftenposten.no 08/06 -2012) derfor ble Breivik boende hos sin mor. Når Barnevernet har tilsyn i hjemmet i 6 mnd, og ser en klar forbedring i forholdet mellom mor sønn, skal selvsagt ikke vedtak om omsorgsovertakelse fattes. Dette blir ikke belyst av journalisten i artikkelen. Man sitter igjen med et inntrykk av at Barnevernet har gjort slett arbeid, at barnepsykiater og avlastningshjem har sendt sine bekymringmeldinger fånyttes. Det er altså ikke det dysfunksjonelle forholdet i hjemmet som har fått fokus i artikkelen. Man kan si at Barnevernets inkompetanse fremstilles som et medvirkende grunnlag for Breiviks handlinger 22. juli.

MENNESKESYN
Menneskesynet som kommer frem i artiklene dreier seg om systemet rundt Breivik heller enn Breivik som individ. Man velger å fokusere på institusjonenes svikt, fremfor å stille spørsmål rundt hva som var galt med den da fire år gamle Breivik. Dette kan man se i lys av systemkritiske modeller, som jeg vil komme videre inn på i del to.

STRATEGI

Jeg har valgt å tolke denne delen av oppgaven til at jeg skal resonere rundt mulige strategiske løsninger på Barnevernets utfordringer i etterkant av 22. juli, dette har jeg basert på mediekildene jeg viser til i oppgaven.
I etterkant av terrorangrepet har det vært rettet kritikk mot Barnevern, politi, psykiatri, politikere
høyreekstremisme og media. Debatten har også omhandlet ytringsfrihet versus ytringsansvar. Hvilken strategi som fremheves for å bedre samfunnet etter 22. juli vil variere med hvilken gruppe man stiller spørsmålet til. Når det gjelder Barnevernet har det generelt vært stort fokus på en sviktende etat, som i og for seg ikke er et nytt tema. I et større perspektiv kan ikke et velfungerende demokrati sikre seg totalt mot terror eller forhindre skjevutvikling hos barn uten å underminere en rekke demokratiske rettigheter som spesielt gjelder barn i vårt tilfelle.
Et studie viser at antall barn under 6 år som har mottatt tiltak fra Barnevernet har økt med 22% på 13 år. (Forskning.no 27/7 - 2012) Det er positivt at flere melder fra om omsorgssvikt og at Barnevernet griper inn tidligere for å kunne sikre barn en tryggere oppvekst i eller utenfor hjemmet, men dette er i seg selv ikke en løsning. Skal Barnevernet kunne uføre sitt mandat, må sosialpolitikken sørge for at midlene som bevilges er gode nok og at rammebetingelsene forøvrig er tilstede. En stadig utvikling av den indirekte, statlige barneoppdragelsen krever kvalitetssikring økonomisk, pedagogisk og juridisk.

DEL II
I denne delen av oppgaven vil jeg forsøke å se saken via ulike sosiologiske forklaringsmodeller samt vektlegge ulike påvirkningprosesser som kan ha hatt en avgjørende rolle i tiden før 22. juli.
Med tanke på sakens omfang har jeg komprimert ned til de viktigste prosessene.

NORM OG ROLLEPERSPEKTIVET

Ulike sosiologiske forklaringsmodeller kan se Breivik i et annet lys enn bildet vi får gjennom mediene.
Norm og rolleperspektivet forklarer at mennesker samhandler ut fra allerede gitte normer og
tradisjoner. Om individet ikke har en velfungerende sosialiseringsprosess og gjennom denne
prosessen tilpasser seg storsamfunnets normer, vil det oppstå et avvik. (Garsjø 2001) Om
individet ikke faller inn i en konform rolle, men har fundamentalt ulike verdier, blir en
sosialiseringsprosess i storsamfunnet svært vanskelig. Personen plasserer seg selv på utsiden av
samfunnet, og samfunnet skyver avvik fra seg. Avvik utgjør en risiko i et demokratisk system.

NORM

Selv om Breiviks tanker og handlinger er avvikende fra storsamfunnets normer, deler Breivik noen av holdningene sine med andre som har valgt å ta avstand fra utbredte norske normer. Hans forakt for Arbeiderpartiet og pluralismen er ikke et unikt fenomen. Hans søken tilbake til noe opprinnelig er en tanke han deler med mennesker fra flere ulike politiske grupperinger med varierende grad av høyreradikal ideologi. Herunder kommer også kritikk av kvinnefrigjøringen, demokratiet, det politiske system, og kirkens rolle. Ulikt fra nynazistene vi kjenner fra 90-tallet i Norge, er dette Israelvenner og sterkt islamkritiske aktivister. Breivik og hans meningsfeller er også forfektere av konspirasjonsteorier som Eurabiateorien hvor det hevdes at europeiske ledere samarbeider med arabiske land, at målet er islamsk overtakelse av Europa og at dette er en planlagt prosess. Breivik er en del av et fellesskap på utsiden av storsamfunnet, og dette er basert på egne normer. Det er likevel viktig å påpeke at selv i dette ekstreme fellesskapet blir Breivik sett som avviker av mange pga brutaliteten i handlingene 22. juli. Denne graden av brutalitet gjør at Breivik er en avviker både fra det norske samfunnet og i de høyreekstreme miljøene.
Vold er et akseptert virkemiddel i høyreekstreme miljøer, men øyensynlig ikke mot barn eller i denne graden. Altså er Breivik også en avviker i deres interne normsystem.

ROLLE

Hvilken rolle har Brevik, og har han bevisst valgt denne rollen? Er denne rollen en selvvalgt og bevisst rolle om å ta sterk avstand fra det norske demokratiske samfunn, den ubevisste rollen han har endt opp med pga psykisk sykdom, eller rollen samfunnet har gitt Breivik som ond og grusom? Spørsmålene er allerede problematisert om vi tar Rousseaus filosofi til etterretning: er det mulig for Breivik å ha fri vilje eller er han et hjelpeløst produkt av andres forventninger og handlinger? Om vi legger til grunn norm og rolleperspektivet kan vi kanskje si at Breivik faktisk er et produkt på tross av, og på grunn av, samfunnets normer og verdier.
Når individet ikke deler samfunnets verdisett, oppstår det et avvik. (Garsjø, 2001 s. 90) Det pluralistiske samfunnet makter ikke integrere mennesker med et sterkt tradisjonelt samfunnssyn. (Monokulturalisme, nasjonalisme og lignende.) Avvikere kan oppleve å bli presset ut, og tar derfor avstand fra samfunnet. Kanskje man kan si at denne prosessen er en dialektisk prosess. Storsamfunnet setter sikkerhet og trygget høyest. Avvik truer det etablerte. Å ekskludere avvik kan fungere som et forsvar for et selvpreserverende maskineri Jf. Cathrine Bells begrep Rituals of resistance. (Bell, 2009) Eksempler på rituell motstand er rosetoget og den kollektive avsyngingen av Barn av regnbuen. Man reagerer kollektivt for å gjenerobre
maktposisjonen på vegne av storsamfunnet. Blir gruppen avvikere stor kan den utgjøre den en trussel mot samfunnets egenforståelse, og Breivik har vist at en ensom avviker kan utgjøre en reell og stor trussel i regi av seg selv.
Er rollen bevisst valgt dersom individet er alvorlig psykisk sykt? Om det er samfunnets ekskludering av avvikeren Breivik som har fremdyrket sykdom, er det da samfunnet som har ansvaret for rollen han trådte
inn i? Dette er en aktuell debatt i kjølvannet av rettsaken. Om Breivik er traumatisert som resultat av hans barndom, er rollen hans vanskelig å klassifisere. Han kan da kanskje være et offer som angriper samfunnets grunnstruktur. Samfunnet som svek barnet Breivik. Dette er relevant for å forstå medienes behandling av saken, slik den er fremstilt i del 1.

SYSTEMFORKLARING

Denne tankerekken leder logisk i retning av en form for systemforklaring. Den første rettpsykiatriske rapporten fremlegger at Breivik ble utsatt for omsorgssvikt som barn og hadde et opphold på både avlastning og psykiatrisk sykehus der en barnepsykolog på det sterkeste oppfordret til omsorgsovertakelse. Foreldrene hans skilte lag, og barnevernet var lenge involvert i hans barndom. Mor ønsket å avslutte barnevernets tiltak i og utenfor hjemmet, og barnevernet med sine lovpålagte regler involverte seg ikke videre i Breiviks barndom. (Rettpsykiatrisk erklæring 29/11 – 2011 gjengitt av VG.no 2012)
La oss legge til grunn for problematikken at systemet sviktet Breivik som barn og sviktet hans familie. Systemforklaring fjerner skyld fra aktørene og reduserer mennesker som inngår i samfunnet til viljeløse og styrte aktører. (Garsjø, 2001 s.85) For eksempel har det gitt seg utslag i det jeg oppfatter som følgende folkelige meninger: Barnevernets manglende oppfølging av familien medvirket til drapene på 77 mennesker. I tillegg har psykiatrien skyld i at Breivik som barn ikke ble fulgt godt nok opp. Mange vil også peke på det politiske systemet og de folkevalgte, som årsaken til terrorangrepet på grunn av multikulturell utvikling.

Ulrich Becks teori om risikosamfunnet baserer seg på hvordan det postindustrielle og postmoderne
samfunnet med sine uendelige valgmuligheter, medfører risiko og ikke kun goder. Gunnar C. Aakvaag oppsummerer Becks teorier rundt risikosamfunnet slik: "(...) et deregulert, de-standardisert, og destabilisert samfunn som overlater til den enkelte å løse identitetsproblemet. Vi er dømt til å velge". (Aakvaag, 2008 s. 270). Man kan kanskje si at en systemforklaring har vesentlige svakheter fordi aktører i et demokratisk samfunn vedlikeholder systemet de lever i gjennom deltagelse. Dermed kan man kanskje si at mennesker selv har medvirkende ansvar for systemet og medansvar for systemsvikt.

RELASJONELLE FORKLARINGER

En dialektisk prosess mellom mennesker, det sosiale samspillet, er et viktig moment når man skal forsøke å belyse hvorfor mennesker handler som de gjør. Sosialisering er kanskje selve grunnstenen i menneskers utvikling mot autonomi, og har en stor påvirkning på hvordan deres adferd arter seg. "Mennesker orienterer sine handlinger i forhold til hverandre." (Garsjø, 2011 s. 85)
Rettsaken har pekt på et avvikende forhold mellom Breivik og mor. Breivik beskriver mor i kompendiet som for preget av feminismen, og mor beskriver sin sønn som krevende og utagerende som barn, og som irrasjonell og mentalt ustabil i tiden før terrorangrepet i intervjuet med rettpsykiaterne bak den første rapporten. (rettspsykiatrisk erklæring, 2011 s. 83 gjengitt av VG.no, 2012) Far var fraværende i Breiviks ungdom, og i kompendiet tar Breivik et sterkt oppgjør med feminismen. Han ønsker passive, hjemmeværende mødre som skal føde hvite, europeiske, kristne barn, en ledende maskulin patriark, og kvinner som underdanige deltakere i et konservativt ekteskap. (Breivik 2011) Basert på Breiviks egne ideer om ekteskapet og kjønnsroller, blir relasjonsforklaringsmodellen ganske tydelig. Hans ideal er en
underdanig mor, en sterk, tilstedeværende far i et nasjonalromantisk idealisert, og illusjonspreget,
samfunn. I en slik samfunnsmodell blir skilsmisser kanskje ikke-eksisterende, et ønsket katarsis.
Relasjonen Breivik hadde til sine foreldre har iallefall påvirket hans syn på kjønnsroller i sterk grad.

OPPSUMMERING

I denne oppgaven har jeg vist hvordan media fremstiller Breiviks avvik delvis som et resultat av sviktende Barnevern. Det blir vist til at Breivik tidlig var under oppfølging av Barnevernet, over en lengre periode, men media har valgt å fokusere på systemsvikt fremfor omsorgssvikt.
Videre har jeg gjennom ulike sosiologiske forklaringsmodeller pekt på ulike andre måter å oppfatte
Breiviks avvik på. Systemforklaring fritar aktøren for skyld, og vil i vårt tilfelle støtte medias syn i noen grad. Relasjonelle forklaringer vektlegger den dialektiske prosessen mellom mennesker og samfunn. Dette vil jeg langt på vei oppfatte som en mer helhetlig og nyansert modell. Norm og rolleperspektivet viser oss hvordan normalitet og avvik påvirker hverandre i en balansegang som medfører risiko.

LITTERATURLISTE

Aakvaag, Gunnar C. 2008. Moderne sosiologisk teori. Oslo: Abstrakt forl.
Aftenposten.no 2011 Vil ikke snakke om oppveksten i avhør [Hentet: 2012-08-16 Tilgjengelig:
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Vil-ikke-snakke-om-oppveksten-i-avhor-6668494.html ]
Aftenposten.no 2012 Barnepsykiater får ikke vitne får ikke vitne i terrorsaken [Hentet: 2012-08-16 Tilgjengelig: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/Barnepsykiater-far-ikke-vitne-i-terror-saken-
6845887.html ]Bell, Catherine. 2009. Ritual theory, ritual practice. Oxford: Oxford University Press.
Breivik, Anders Behring 2011 2083 - a European decleration of independence.
Forskning.no 2012 Flere barn i barnevernstiltak [Hentet: 2012-08-16
Tilgjengelig: http://www.forskning.no/artikler/2012/juli/328586 ]
Garsjø, Olav. 2001. Sosiologisk tenkemåte: en introduksjon for helse- og sosialarbeidere. Oslo: Gyldendal
akademisk.
LOV 1992-07-17 nr 100: Lov om barneverntjenester (barnevernloven). 2012
Rettspsykiatrisk erklæring avgitt den 29.11.11 (2011) Gjengitt i VG.no Les de psykiatriske rapportene om
Breivik 2012 [Hentet: 2012-08-16 Tilgjengelig: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/22-
juli/psykiatrisk_vurdering/ ]

1

Grooming - Get with the program!

Norwegian post - use google translate.

Grooming. Er du 13 år og har hørt ordet? Er du en pappa på 40? Er  du en mamma? Er du jente, er du gutt?
Begrepet er forholdsvis nytt i Norge med en lengre brukshistorie i USA. Grooming er den farligste prosessen i å manipulere barn, nettopp fordi grooming sikter seg inn på behov barn har for å bli sett, hørt, beundret. Barn forstår ikke hva de utsettes for, foreldre ser ikke hva målet er.

Grooming slik vi kjenner ordet betyr å stelle, katter vasker pelsen til kattungene, aper renser pelsen til hverandre og nyter prosessen. Grooming oppleves godt. Det skaper trygghet. Tillit. Fysisk og psykisk behag.
Det skaper også lojalitet, videre følger et gi og ta-premiss. Forskjellen er at denne lojaliteten gir rom for å flytte grenser, litt og litt. Deretter følger skyld, skam, frykt og til sist en totalt fastlåst situasjon. Ingen fluktmuligheter. Overgripere mestrer denne prosessen så godt at foreldre ikke ser hva som foregår, barnet er manipulert og kan ikke fortelle på grunn av frykt for konsekvenser.

"Om du forteller, kommer jeg i fengsel og tar mitt eget liv." Eller "Mamma og pappa vil ikke tro det du sier, de vil bli rasende og kaste deg ut fra hjemmet." Eller: "Du likte det, du kom tilbake, du tok imot alle gavene, hvem vil de tro på? Meg en voksen, eller deg et barn?"

Andre eksempler handler ikke om det man sier, det handler om situasjonen overgriper har satt barnet/ungdommen i: De har gitt ungdommen jobb, dyre gaver, subtile eller direkte kontakt med familiemedlemmer som sender tydelige signaler om at snakker du mister du alt dette.

Typen grooming jeg er opptatt av i dette innlegget er den typen som foregår via sosiale medier.  Maktbalansen handler om tenåringer i alderen de begynner å oppdage seg selv og kropp, der oppmerksomhet fra gutter er spennende, det gir selvtillit, status. Grooming på nett er svært vanskelig for foreldre å oppdage, nettopp fordi det skjer i en lukket sfære der unge skal få være unge. Det er meningen de skal ha privatliv, de har begynt å få secrets, de eksprimenterer og forteller ikke lenger mor og far men venner om det som skjedde i helgen. Videre har kommunikasjon på nett psykologisk sterk effekt, man hopper over de normale steg man tar RL i prosessen man blir kjent. Chat blir raskt personlig, man forteller fortere om egne problemer, at man har vanskelig forhold til foreldre, blir mobbet på skolen, at man er usikker på om man er streit eller skjev. Svært mange foreldre har ikke nok tid eller overskudd, eller teknisk kompetanse, til å delta i ungdommers nettliv. Balansen er krevende, invaderer jeg, bryr jeg meg for mye, skaper jeg bare avstand til ungen min når jeg stiller spørsmål? Unger derimot har tid, masse overskudd og enorm teknisk kompetanse. For Kayleigh endte nett-grooming med død. Se filmen med tenåringene i hus.

Kayleigh 15 år.

Det er ikke kun voksne og barn som beveger seg i denne prosessen. Barn og unge voksne, tenåringer og tenåringer, barn og tenåringer....
Youtube. Harmløst, hva? Masse søte tenåringsgutter som covrer hit-låter med Bieber-sveis og sukkersøtt dådyrblikk. Vi har vært der alle sammen. Forskjellen var at min generasjon så idoler på TV, på plakater på soverommet, i ungdomsblader. Avstanden var total, vi kunne bare drømme, fnise og snakke med venner om drømmeidolet. Nå er avstanden redusert til en melding på Snap, Insta, Twitter....Og det er utallige idoler på Youtube. Unge jenter dåner, bruker timesvis på videoer, kjøper merch, laster ned låter fra Itunes. Og mange får svar når de tar kontakt, en like, en follow, en private message, whats your number? Oh my god, han vil snakke med meg og bare meg! Unge poster bilder av sine beste kvaliteter, det de tror andre vil se.
Hvorfor er alle unge på sosiale medier? Hvor er samfunnets fokus? Hvor er ditt fokus, mamma og pappa? Strikkeoppskrift på face, naboen poster bilder av ny motorsykkel på insta. Jeg ser dere på bussen, foreldre. Blikket låst på den lille skjermen. Ungen får ikke blikkkontakt.  Kanskje andre kan se meg, kanskje andre kan gi meg bekreftelse på at jeg er fin, interessant.
Unger vil bli sett. Derfor. Unger sier: Se meg.
Og nettet tilbyr umiddelbar tilfredstillelse. Fra ukjente og kjente. Overgripere kan være barn, tenåringer og voksne. Og hvem som er hva vises ikke utenpå.

Austin Jones - Abuser

Jeg vil at du mamma og du pappa skal lese denne saken sammen med tenåringene i huset. Austin Jones, online heartthrob og Youtube famous.  Ikke sensurer innholdet i rettsdokumentet: Dette er virkeligheten.  Kun to jenter har stått frem, men det er nå videoer på Youtube der jenter forteller de har opplevd det samme. For 2-3 år tilbake. Hvor mange jenter tilsammen? Og hvorfor kunne dette pågå så lenge? Selv om Austin Jones  for 2 år siden sto frem og beklaget "uanstendig oppførsel med fans." Les tekstmeldingene som er sendt. De gir et godt blikk inn i hvordan grooming utspiller seg. Det psykologiske spindelvevet. Han har også vist jenter hvordan de skal gjøre det han vil, hva de skal si, hva de skal ha på seg i videoer han ber de sende, presser de til å sende. Jones har 500.000 følgere bare på youtube. Alderssnittet er jenter 12-16 år.

Utdrag fra saken: 

During their conversation, which JONES referred to as a “try out,” “hard
work,”  and  an  “opportunity,”  and  Victim  A  referred  to  as  an  “audition,”  JONES
instructed  Victim  A  to  make  videos  of  herself  dancing  in  a  sexual  manner  and 
performing sexual acts, and directed her on what to do and say in the videos.   

**
 Victin A expressed  that  she  was  tired  and  did  not  want  to 
continue Jones continually encouraged her to “go give me a boner,” asked her if
she  wanted  to  “try  out  more”  and  provided  directions  regarding  how  she  should 
dance, what she should wear, how she should adjust the camera in the videos, and
that she should talk about her age “the whole time.”  He explicitly instructed her as
follows:
JONES: Okay. Go make it clap super loud and talk about your age the
whole time. Got it?
***
JONES: Clap it super loud. And say these lines: I’m only (age), yeah only
(age) years old, this ass is only (age) years old.

  **
Victim A begins the video by saying, “Hey Austin, my name is [Victim A’s first name] and my butt is 14 years old.”  Victim A proceeds to stand up and is nude from the waist down, with her buttocks exposed.  Victim  A  places  her  hands  against  the  wall  and  begins  to  dance.   While  dancing, Victim A states, “it’s 14.”

**
Victim B: During the conversation, Victim B stated that she was JONES’s biggest
fan.    JONES  repeatedly  told  her  that  she  was  “so  lucky”  to  have  his  attention  and 
that she needed to “prove” that she was his biggest fan. 

**
 Victim B then stated to JONES
that she wanted to “make you happy an all but I don’t was either of us getting inn trouble over it,” to which JONES responded “Of course you can keep making videos! You’re doing a great job!  and nothing is going to happen.”  JONES then stated that “I guess you really aren’t my biggest fan.....ok then.”  He then threatened to leave the chat unless Victim B would do as he said. She responded that she would “do as much as I can.”

*
 
Bry deg. Følg med. Snakk med ungene om grooming. Om grenser. Press. Skyld. Skam.
Snakk med de om dette i dag. La de lære begreper og varseltegn via deg, ikke via en traumatisk opplevelse.

One of us! One of us!

Freaks - 1932.

Så er har jeg blitt en av de. De som skriver innlegg i avisen og poster blogger om hvordan det oppleves å ha høyere utdannelse men ikke jobb. Jeg har lest om så mange av dere og tenk at situasjonen som beskrives er absurd. Hvordan er det mulig at resurssterke, kompetente mennesker ikke får drømmejobben?

Da vi bestemte oss for å flytte til en liten by på Sørlandet var det ikke et tema engang at jeg var den av oss to som skulle få vanskeligheter med jobb. Han har to bachelorgrader og en master innen et langt snevrere felt enn meg som er utdannet barnevernspedagog. Han fikk drømmejobben i god tid før vi flyttet og vi konsentrerte oss om praktiske sider av prosessen med salg av leilighet i Oslo, renoveringsplaner av hus og lignende. Jeg skulle jo bare flytte ned, søke på en av de mange spennende og relevante stillingene og begynner å jobbe etter et par måneder. Jeg ble kjent med naboer og den samme frasen ble sagt: "nå prioriterer vi renoveringen så begynner jeg å jobbe i august tenker jeg." Nå er vi i slutten av oktober og i dag kom nok en mail i innboksen med den velkjente beskjeden: "Vi vil med dette meddele at stillingen nå er besatt av en annen søker.
Vi takker så mye for din interesse, og ønsker deg lykke til videre." Jeg har ikke engang blitt innkalt til intervju.

Jeg - Hun som alltid har jobbet, hun som bare har tatt en telefon, eller blitt huket inn via andre. Hun som bare kunne sende en mail og være på plass i ny stilling et par uker senere. Jeg - som har jobbet siden jeg var 16 år er snart 40 år, høyere utdannet med et lass kompetanse, erfaring, kurs, innen rus, psykiatri, barnevern, veiledning, barn og foreldre i alle aldre. Jeg er god. Jeg er faktisk jævlig god i jobben min. Er det noe jeg er trygg på her i verden er det min kompetanse.
Nå sitter jeg her i et ferdig oppusset soverom, om en uke fylles huset av eletrikere, snekkere, rørleggere, fliseleggere og gudene vet hva for å renovere badet. Det som skal bli drømmebadet, i drømmehuset, i drømmebyen. Dette var drømmen vår.
 Stikke fra 8 år i Oslogryta for å begynne et fredligere liv, med hus, hage og gode jobber. Vi var så inderlig optimistiske for fremtiden.

Han går ut av huset kl 07:30 for å gå på jobb, mens jeg organiserer renovering av huset. Bevares, det er nok å gjøre. Men jeg ofret ikke blod, svette og tårer i full jobb under utdanning for å være husfrue. Riktignok er jeg frustrert, men jeg er Bushi - kriger. Jeg brenner for faget, for barnas rettigheter, for den anerkjennende samtalen.
I mellomtiden tar jeg vare på nabolagets fugler og katter. Redder Tordivler og vakre larver fra den sikre død i møtet med hard asfalt. Får etterlengtet fagorgasme i nerdesamtale med fysioterapivenn på besøk - Hun: "pasienten har lammelser i høyre side og lang historie med overgrep..." Jeg: "Det må et tverrfaglig syn inn... biopsykososial modell... har du lest hvordan krenkende barn blir syke voksne skrevet av Anna Luise Kirkengen?!" Pure bliss.

Venner sier jeg må ha is i magen, at det kan ta tid, at det ordner seg. Og jeg vet at det de sier er korrekt. Det går mot vinter og is i magen blir det med andre ord bare mere av. Og tid har jeg vitterlig  nok av.