Monday 17 August 2009

No gods no masters


Norsk blogg denne gangen.

Valgår.
Og som tidligere år skal jeg ikke stemme.
Jeg vil ta for meg noen av argumentene til de av dere som stemmer ved valg, og se nærmere på hva de argumentene faktisk inneholder.

1: De som ikke stemmer, kan heller ikke klage.
Jeg vrir det, og sier at de som stemmer kan faktisk ikke klage.
De har brukt sin stemme til å fremme et system, du har gitt idioter makt og er _direkte_ ansvarlig for feilene de begår. Jeg som ikke stemmer, kritiserer systemet, tar avstand og gir ikke min støtte. Jeg er totalt fritatt for ansvar, og jeg er i min fulle rett til å kritisere både systemet og deg for å ha bidratt.

2:De som ikke stemmer kan ikke forandre/ bidra til samfunnet.
Vi som ikke stemmer forandrer samfunnet nettopp gjennom å ikke stemme. Lav valgoppslutning fører til forandring, det fører til ettertanke og undersøkning. Det fører til nye strategier. Det kan føre til at de som styrer mitt samfunn tvinges til å tenke nytt. Du kan også forandre samfunnet ved andre metoder. Ved frivillig arbeid, ved å demonstrere, ved å skrive brev til ambassader og regjeringsmedlemmer, ved å gi støtte til diverse organisasjoner. Jeg vil minne dere på at samfunnet trenger en motpol og jeg er en del av denne motpolen. som jeg har sagt så mange ganger før: Samfunnet du lever i er bygget på revolusjon. Ingen motstand; ingen frihet.

3:Om man som velger ikke har et parti man er enig med, må man velge trategisk eller velge det man er mest enig med/minst uenig med.
Skremmende. Om noen spør meg hva jeg ønsker å velge av pest og kolera, sier jeg nei takk til begge deler. Logisk konsekvens av et umulig valg. For det er nettopp det dette handler om, det å velge. Du har et valg, du trenger ikke stemme på det partiet som du er minst uenig med, du kan bare la være å stemme på det. Easy. Jeg vil aldri gi støtte til noe jeg er 60% enig i, eller 80% enig i.

Jeg vil skrive litt om det å bidra til samfunnet.
Å være en outsider krever sin kvinne og jeg har styrken til det.
Som en som ikke stemmer, får jeg ofte kommentarer som at jeg er lat, naiv og lignende.
Det preller av meg. Jeg vil igjen snu dette og påpeke at svært mange av de som stemmer ved valg (ikke alle), lener seg godt tilbake i sofaen og tenker at nå har jeg gjort mitt. Men jeg som ikke stemmer, bruker hele året på å prøve å påvirke gjennom å delta i demonstrasjoner, skrive brev til maktpersoner og organisasjoner, mailer, blogge, gjennom kunst og musikk. Å forandre et samfunn er en konstant kamp, og er ikke vunnet gjennom å putte en lapp i en boks. Jeg har valgt et yrke der jeg hjelper de svakeste i samfunnet. Jeg er opptatt av dyrevern og miljøvern. Lat og naiv er det siste jeg er.

Er man ikke fornøyd med et system, må man jobbe med å forandre systemet. Gjentatt valgdeltakelse forandrer ikke en dritt. Det fremmer systemet. Styrker det.
Systemet du stemmer frem, er et system du ikke har noe inflytelse på etter at din lapp er avlevert. Så hva stemmer du frem? Er det greit å stemme på et parti fordi de er for human flyktningspolitikk, samtidig som de er for et fortsatt økonomisk sammarbeid med Kina? Hvor mange saker må man overse for å kunne sove godt om natten?
I mitt tilfelle: Ingen.
Er du fornøyd med systemet slik det er i dag? Er dine barn godt nok ivaretatt? din gamle mor? Ditt pykisk utviklingshemmede barn? Din kreftsyke mann?
Demokratiet vi lever i er undertrykkende, preget av korrupsjon og løgner.
Og jeg nekter å delta.

Jeg er 33 år og har aldri stemt. Jeg er stolt over at jeg i mitt politiske arbeid har oppnådd mere enn de fleste. Det finnes andre metoder.
Det er ditt valg.

3 comments:

  1. Mens jeg, derimot, ikke bare har stemt allerede, men også stått på valgstand og levert valgbrosjyrer i postkasser. ;-)

    ReplyDelete
  2. To korte kommentarar, utan å gå veldig i dybden:

    - Korleis skal ein kunne fungere i eit samfunn om ein nektar å samarbeide med folk ein ikkje er 100 prosent einig med? Korleis skal verda gå rundt om ein har dette som prinsipp? Sosiale relasjonar er slik eg ser det heilt avhengige av ein viss grad av kompromis.

    - Direkte deltaking kan vere vel og bra, men det tar òg samfunnet meir i retning av at dei som skrik høgast får mest. Greit nok om ein trur på det sterkastes rett, men ikkje nødvendigvis demokratisk og rettferdig. Om alle skal dra i kvar sin retning får vi lite gjort.

    ReplyDelete
  3. Til ditt første spørsmål vil jeg si at vi er helt enige. Og nettopp derfor stemmer jeg ikke ved valget. Fordi menneskene som sitter med makten ikke er opptatt av å samarbeide med meg, eller innføre kompromisser. Politikere presenterer en meny, du bestiller og du får ikke servert det du bestilte. Du har ingen klagemuligheter, du kan ikke sende maten ut igjen og få et bedre tilbud. Hvor er kompromisset?

    Til ditt andre spørsmål:
    Demokratisk og rettferdig er det siste systemet er. Virkelig det aller siste. Jeg er de svakestes røst, jeg skriker for de som ikke har stemme, jeg arbeider for rettferdighet. Å sitte bakerst i bussen forandret ikke noe, å trosse loven, trosse systemet forandrer alt. Aldri glem at samfunnet du lever i er bygget på revolusjoner, vold og opprør. Det betyr ikke at jeg oppfordrer til væpnet revolusjon, det betyr at jeg konstant minner mennesker på hvor viktig det er å huske historien. Det finnes så mange andre muligheter, så mange andre tanker, så mange andre valg. Det må vi aldri glemme.

    ReplyDelete