Bjarne Melgaard - Intet nytt under kjolen.

Bjarne Melgaard er en kunstner jeg har hatt sansen for.

Og før du trekker pusten for å kunne gi næring til ryggmargsrefleksene dine, vil jeg med en gang si: Hold pusten. Tenk.

Det er ingen hemmelighet at jeg ikke lar meg lett sjokkere. Det er heller ingen hemmelighet at jeg er opptatt av ekstremiteter.

Det som folk flest kanskje ikke vet er at jeg er like lidenskapelig opptatt av intensjon.

Intensjon er faktisk _alt_ for meg når det kommer til kreative uttrykk.

Uten intensjon er kunst verdiløst kliss.

En kunstner som har utdannelse lærer nettopp dette gjennom årevis med mental selvstudie. Prosessen er det som gir verdi, produktet er kun et resultat.Som kunstner har man altså flere egenskaper.

Man har makt, man har mulighet og man kan være en motpol.

Jeg glemmer aldri når jeg var på omvisning med en av professorene på Saint Martin ved London Insitute. Den strenge professoren tok oss med rundt og viste oss hva folk jobbet med. Han sa: "Dere kan male elg i solnedgang for alt vi bryr oss. Men du må vite _hvorfor_."

Så har vi Bjarne Melgaard.

Han har hentet bilder fra NAMBLA sine magasiner der smågutter blir erotisk fremtilt.

Jeg går utifra at de få som leser denne bloggen har god kjennskap til NAMBLA, og de som ikke har det tipper jeg kommer til å lese seg opp. Mennesker er provoserte. Svært provoserte.

Bjarne Melgaard sier at han ikke har etisk ansvar, at dette ansvaret ligger hos publikum.

Jeg som kreativt utøvende menneske stiller spørsmål ved Bjarne Melgaard sine intensjoner.

Han har tydeligvis gjort research, han vet hva kildene er. Han vet at det vil bli reaksjoner.

Så hva er intensjonene? Selv sier han det handler om å vektlegge det som fasinerer han.

En utøvende kunstner som Bjarne Melgaard tjener gode penger på sin kunst. Han kan tillate seg mye og fremdeles selge godt. Betyr det at man slutter å tenke over hvorfor man gjør det man gjør? Eller betyr det at det rett og slett blir mindre viktig?

Han er langt fra den første, og svært langt fra den drøyeste. De som hisser seg opp over hans kommende utstilling, ville ha kastet opp frokosten utover hele forsiden på VG om det var Peter Sotos sin kunst som ble debatert.

Bjarne Melgaard provoserer, og han forstår ikke, eller vil ikke vedkjenne at han provoserer.

Han vil heller ikke vedkjenne seg sitt ansvar som kunster i å forstå sine egne intensjoner, han vil ikke vedkjenne seg hvilke reaksjoner det vil skape hos mennesker, og om han gjør det så velger han bort alt dette for å kunne problemfritt seile gjennom nok en vellykket utstilling med masse PR i forkant.

Så spørsålet blir for meg: Er Bjarne Melgaard en dyktig kunstner? Eller er han kun en dyktig selger? God kunst for meg er en tanke, en ide, en prosess, en vinkling, en bevisst markering. En god kunstner drar deg, gjerne kicking and screaming, i en forutbestemt retning. Uten dette står vi igjen med et verdiløst produkt, vi står igjen med avfall.

Jeg skriver ikke dette fordi jeg er en av de som er provoserte over innholdet i Bjarne Melgaard sin kunst. Langt ifra. Jeg skriver dette fordi jeg har sett meg lei av kunstnere uten intensjon. Jeg er lei av kreative mennesker som kaster ut mengder av materiale uten å forvente eller ønske svar fra seg selv eller andre. Det etiske ansvaret ligger nettopp i intensjonen. Kan man si til seg selv: Jeg vet hva dette er, jeg vet hva jeg vil, jeg vet hva reaksjonene vil bli, jeg vet hva jeg ønsker å oppnå, da kan du stille ut hjemmelaga porno av sauen din og din oldemor for all I care. God kunst handler ikke om personlig smak, det handler om ideene, at jeg kan se prosessen og føle på litt av det kunsteneren har følt og tenkt underveis. I de nye bildene til Bjarne Melgaard ser jeg ingenting av dette. Sammenlignet med Sally Man, som også har fått masse kritikk for hennes fotografier av sine egne barn, forsvinner Bjarne Melgaard i bakgrunnen. En bakgrunn preget av verdiløst kliss. En grå vegg med en stakkarslig stripe laget av en meningsløs ejakulasjon.

I'd rather look at porn.