22/7 I SOSIOLOGISK PERSPEKTIV

 

 

Dette er en oppgave i sosiologi der vi skulle ved hjelp av sosiologiske forklaringsmodeller se på hvordan media fremstilte en aktuell barnevernsak. Jeg valgte Breivik.

For translation, use google translate. 

 22/7  I SOSIOLOGISK PERSPEKTIV

INNHOLD

Innledning                                             
Problemstilling                                      
Del I                                                     
Årsak                                                  
Menneskesyn                                       
Strategi                                                
Del II 7
Norm og rolleperspektivet                
Norm                                                   
Rolle                                                    
Systemforklaring                                
Relasjonelle Forklaringer                  
Oppsummering                                   

Litteraturliste

INNLEDNING

I denne oppgaven vil jeg gjennom sosiologiske forklaringsmodeller forsøke å belyse Anders Behring Breivik som fenomen. I del I vil jeg se nærmere på hvordan media har omtalt personen og fenomenet Breivik, hvordan Barnevernet er fremstilt av journalister, og hvordan media implisitt påvirker oppfatning av medvirkende ansvar. I del II vil jeg skrive om ulike sosiologiske forklaringsmodeller og belyse hvordan samfunn og sosialisering inngår i en dialektisk prosess. Jeg kommer til å se nærmere på noen prosesser som kan ha hatt direkte og indirekte effekt på Breivik som individ, og forsøke å belyse ulike prosesser som kan ha påvirket samfunnets reaksjoner (respons og sanksjoner) i etterkant av terrorangrepet. Målet med oppgaven er ikke å gi entydige svar, men å belyse ulike perspektiver som har blitt presentert gjennom media ved hjelp av sosiologiske forklaringsmodeller og bevisst kildekritisk holdning.

PROBLEMSTILLING

I denne oppgaven vil jeg ta for meg hvordan mediene betrakter Barnevernets rolle i Breiviksaken, og om det foreligger noen fordeling av skyld i den forbindelse. Jeg vil også belyse ulike holdninger via sosiologiske forklaringsmodeller i forlengelse av førstnevnte.

DEL I

Del I vil forsøke å belyse hvordan media har fremstilt Barnevernet og dets rolle i Breiviksaken. På grunn av den store medieoppmerksomheten denne saken har fått har det vært nødvendig å avgrense kildetilfanget. Jeg har derfor valgt å fokusere på Aftenpostens nettutgave, som representativt for et av de mest innflytelsesrike mediene i Norge. Del I vil i stor grad handle om medienes situering, og sakens kontekst, implisitte og eksplisitte budskap.

Media hadde fokus på Breiviks barndom i tiden tett etter terrorangrepet og det ble rettet kritikk mot et barnevern som i medienes øyne sviktet. Som jeg kommer nærmere innpå i del II, var barnevernet involvert i Breiviks familie, og rapporter om atferd og mors rolle ble gransket av norsk media. Dette fokuset forteller oss noe om behovet for å vite noe om årsaken bak Breiviks handlinger 22. Juli.

Kommunikasjonsmodellen er et kjent redskap i tekstanalyse ("Hvem sier hva til hvem hvor hvordan hvorfor når"). Aftenposten er gjerne oppfattet en relativt konservativ avis med en relativt stor brukergruppe, og hvordan en sak omtales forteller oss noe om hvilken del av befolkningen journalisten ønsker å nå. Vi kan anta at synspunkter som kommer til uttrykk i Aftenposten vil være representative for store deler av målgruppen, og at avisen øver innflytelse på denne gruppens holdninger til barnevernet.

ÅRSAK

Den første artikkelen jeg har valgt ut ble publisert 12. oktober 2011 (Aftenposten.no 12/10 - 2011) og har tittelen Vil ikke snakke om oppveksten i avhør. Ved å ikke si noe om hvem som ikke vil snakke om oppveksten, henvender journalisten seg til ett innviet publikum. Det er underforstått at det er snakk om Breivik. Artikkelen henviser til en rekke andre saker, og vi kan kanskje si at journalisten her skaper eller bruker en kollektiv forventning, ved å skrive om Breivik uten hans navn i overskriften. Målgruppen kjenner sakens kontekst og forstår uten ytterligere informasjon hva den dreier seg om. Vi kan videre lese at "Anders Behring Breiviks forsvarer vil ha etterforskning av barnevernet for å finne ut hvorfor de ikke fulgte opp to rapporter på 1980-tallet." (Aftenposten.no 12/10 - 2011)

Setningen nevnt over fremstiller Breivik som et offer for et barnevern som sviktet. Lippestad er folkelig sett djevelens advokat i rollen som Breiviks forsvarer, men Barnevernet fremstilles i artikkelen i et mindre heldig lys. Spørsmålene man sitter igjen med er hvorfor ikke psykolograpportene ble fulgt opp, og hvorfor ønsker forsvarer etterforskning av rapportene. Implisitt handler dette om skyldfordeling. Artikkelen hevder at Breivik vil ikke snakke om sin oppvekst og journalisten lar spørsmålene henge i luften: Er barndommen for smertefull, eller er Breivik en lite samarbeidsvillig tiltalt som nekter å uttale seg om relevante spørsmål i avhør? Utfra konteksten er det ikke unaturlig for leseren å trekke konklusjonen at det er barndommen som er for smertefull og at barnevernet dermed har feilet i sin oppgave.

Videre kan vi lese at "(...) det var moren som tok kontakt og ba om hjelp." ( Aftenposten.no 12/10 - 2011) Mor fremstilles som en ressurssterk omsorgsperson som aktivt har søkt hjelp hos systemet. Mors evne til omsorg for sønnen er ikke fokus for artikkelen, kun at "(mor) søkte hjelp med avlastning fordi hun hadde ansvaret alene for de to barna, uten noe nettverk som kunne stille opp." (Aftenposten.no 12/10 - 2011) Det er Barnevernets manglende oppfølgning, og ikke forholdene i hjemmet som belyses og vektlegges av journalisten. "Det jeg har kunnskap om er at man ikke gjorde det rapportene anbefalte, og at det ikke ble fulgt opp utover at man hadde noen tilsyn hjemme." (Aftenposten.no 12/10 - 2011) uttaler Lippestad. Journalisten vektlegger her Lippestads kunnskap om saken, selv om den er mangelfull.

Artikkelen bruker også et vanlig journalistisk grep i saker hvor offentlige instanser fremstilles som å neglisjert sitt ansvar. "Enhetsleder Åse Nesbu i Ullern bydel i Oslo kommune vil ikke kommentere opplysningene." (Aftenposten.no 12/10 - 2011) Det nevnes ikke at Nesbu har taushetsplikt og dermed ikke kan uttale seg om saken. Nesbu forklarer korrekt saksgangen angående bekymringmeldinger jf Barnevernloven, men dette blir ikke kommentert av journalisten i artikkelen. Etter å ha lest artikkelen kan man oppfatte det slik at årsaken til 22.juli og Breiviks avvikende handlinger, i stor grad grunnes Barnevernets manglende og sviktende innsats. Mor fremstilles som sliten alenemor, som aktivt har søkt hjelp uten å ha blitt møtt for sine behov.

I en artikkel fra Aftenposten nettutgave datert 8. juni 2012 (Aftenposten.no 08/06 - 2012) blir Barnevernsaken også belyst, men med et annet fokus. Overskriften Barnepsykiater får ikke vitne i rettsaken sier oss implisitt at barnepsykiateren ønsker å vitne og dette forsterkes av ingressen "Oslo tingrett nekter psykiater Per Olav Næss, som behandlet Anders Behring Breivik da han var fire år, å vitne i terrorsaken." (Aftenposten.no 08/06 - 2012) Tingretten fremstilles her i et negativt lys siden de nekter en fagperson å vitne uten å oppgi en årsak. Årsaken skriver journalisten om i første del av hovedteksten "Retten mener at Næss ikke kan fritas for taushetsplikten og derfor kan han ikke føres som vitne." (Aftenposten.no 08/06 - 2012) Taushetsplikten er et viktig prinsipp, men blir av journalisten fremstilt nærmest som en bagatell man burde kunne se bort fra i denne spesielle saken.

Det er ikke før neste avsnitt leseren får vite hvorfor barnepsykiateren ikke kan vitne "Behring Breiviks mor trakk onsdag tilbake sitt samtykke til at barnepsykiaterne som vurderte Breivik da han var barn, blir fritatt fra taushetsplikten." (Aftenposten.no 08/06 - 2012) Det er altså mor og ikke tingretten som hindrer barnepsykiater fra å vitne om Breiviks barndom.

Journalisten opplyser at det var mor som tok kontakt med Barnevernet, men i motsetning til den før nevnte artikkelen, hevdes det her at mor tok kontakt med barnevernet angående avlastning pga sin sønn hun opplevde som "vanskelig" (Aftenposten.no 08/06 - 2012). Barnepsykiater som undersøkte Breivik "(...) anså hjemmesituasjonen som så alvorlig at han anbefalte at gutten umiddelbart ble flyttet i permanent fosterhjem." (Aftenposten.no 08/06 - 2012) Her kommer det tydelig frem at det er graverende forhold i hjemmet barnepsykiater reagerer på.

Vedtak om å overta omsorgen for et barn jf § 4 – 12, kan ikke treffes før § 4-4 ,§ 4-10 eller § 4-11 er utprøvd med mindre situasjonen er akutt. (LOV 1992-07-17 nr 100: Lov om barneverntjenester (barnevernloven). 2012) Dette er kunnskap de fleste av Aftenpostens lesere ikke sitter inne med, og journalisten fremstiller det som om Barnevernet kan ta barn ut av hjemmet uten et strengt regulert regelverk. Videre leser vi "Breivik ble ikke flyttet til fosterhjem, men bodde i perioder i et avlastningshjem." (Aftenposten.no 08/06 - 2012) Barnevernet har altså fulgt opp familien og iverksatt tiltak som skulle forbedre hjemmesituasjonen. Avlastningshjem fremstilles som en dårligere løsning enn fosterhjem, og leseren opplyses om at også avlastningshjemmet sendte bekymringmeldinger til Barnevernet. Barnevernet hadde tilsyn i hjemmet i 6 mnd, og fant et ryddig hjem og "(...) oppførselen psykologen i utgangspunktet hadde reagert på la man ikke lenger merke til." (Aftenposten.no 08/06 - 2012) derfor ble Breivik boende hos sin mor. Når Barnevernet har tilsyn i hjemmet i 6 mnd, og ser en klar forbedring i forholdet mellom mor sønn, skal selvsagt ikke vedtak om omsorgsovertakelse fattes. Dette blir ikke belyst av journalisten i artikkelen. Man sitter igjen med et inntrykk av at Barnevernet har gjort slett arbeid, at barnepsykiater og avlastningshjem har sendt sine bekymringmeldinger fånyttes. Det er altså ikke det dysfunksjonelle forholdet i hjemmet som har fått fokus i artikkelen. Man kan si at Barnevernets inkompetanse fremstilles som et medvirkende grunnlag for Breiviks handlinger 22. juli.

MENNESKESYN

Menneskesynet som kommer frem i artiklene dreier seg om systemet rundt Breivik heller enn Breivik som individ. Man velger å fokusere på institusjonenes svikt, fremfor å stille spørsmål rundt hva som var galt med den da fire år gamle Breivik. Dette kan man se i lys av systemkritiske modeller, som jeg vil komme videre inn på i del to.

STRATEGI

Jeg har valgt å tolke denne delen av oppgaven til at jeg skal resonere rundt mulige strategiske løsninger på Barnevernets utfordringer i etterkant av 22. juli, dette har jeg basert på mediekildene jeg viser til i oppgaven.

I etterkant av terrorangrepet har det vært rettet kritikk mot Barnevern, politi, psykiatri, politikere høyreekstremisme og media. Debatten har også omhandlet ytringsfrihet versus ytringsansvar. Hvilken strategi som fremheves for å bedre samfunnet etter 22. juli vil variere med hvilken gruppe man stiller spørsmålet til. Når det gjelder Barnevernet har det generelt vært stort fokus på en sviktende etat, som i og for seg ikke er et nytt tema. I et større perspektiv kan ikke et velfungerende demokrati sikre seg totalt mot terror eller forhindre skjevutvikling hos barn uten å underminere en rekke demokratiske rettigheter som spesielt gjelder barn i vårt tilfelle.

Et studie viser at antall barn under 6 år som har mottatt tiltak fra Barnevernet har økt med 22% på 13 år. (Forskning.no 27/7 - 2012) Det er positivt at flere melder fra om omsorgssvikt og at Barnevernet griper inn tidligere for å kunne sikre barn en tryggere oppvekst i eller utenfor hjemmet, men dette er i seg selv ikke en løsning. Skal Barnevernet kunne uføre sitt mandat, må sosialpolitikken sørge for at midlene som bevilges er gode nok og at rammebetingelsene forøvrig er tilstede. En stadig utvikling av den indirekte, statlige barneoppdragelsen krever kvalitetssikring økonomisk, pedagogisk og juridisk.

DEL II

I denne delen av oppgaven vil jeg forsøke å se saken via ulike sosiologiske forklaringsmodeller samt vektlegge ulike påvirkningprosesser som kan ha hatt en avgjørende rolle i tiden før 22. juli.

Med tanke på sakens omfang har jeg komprimert ned til de viktigste prosessene.

NORM OG ROLLEPERSPEKTIVET

Ulike sosiologiske forklaringsmodeller kan se Breivik i et annet lys enn bildet vi får gjennom mediene. Norm og rolleperspektivet forklarer at mennesker samhandler ut fra allerede gitte normer og tradisjoner. Om individet ikke har en velfungerende sosialiseringsprosess og gjennom denne prosessen tilpasser seg storsamfunnets normer, vil det oppstå et avvik. (Garsjø 2001) Om individet ikke faller inn i en konform rolle, men har fundamentalt ulike verdier, blir en sosialiseringsprosess i storsamfunnet svært vanskelig. Personen plasserer seg selv på utsiden av samfunnet, og samfunnet skyver avvik fra seg. Avvik utgjør en risiko i et demokratisk system.

NORM

Selv om Breiviks tanker og handlinger er avvikende fra storsamfunnets normer, deler Breivik noen av holdningene sine med andre som har valgt å ta avstand fra utbredte norske normer. Hans forakt for Arbeiderpartiet og pluralismen er ikke et unikt fenomen. Hans søken tilbake til noe opprinnelig er en tanke han deler med mennesker fra flere ulike politiske grupperinger med varierende grad av høyreradikal ideologi. Herunder kommer også kritikk av kvinnefrigjøringen, demokratiet, det politiske system, og kirkens rolle. Ulikt fra nynazistene vi kjenner fra 90-tallet i Norge, er dette Israelvenner og sterkt islamkritiske aktivister. Breivik og hans meningsfeller er også forfektere av konspirasjonsteorier som Eurabiateorien hvor det hevdes at europeiske ledere samarbeider med arabiske land, at målet er islamsk overtakelse av Europa og at dette er en planlagt prosess. Breivik er en del av et fellesskap på utsiden av storsamfunnet, og dette er basert på egne normer. Det er likevel viktig å påpeke at selv i dette ekstreme fellesskapet blir Breivik sett som avviker av mange pga brutaliteten i handlingene 22. juli. Denne graden av brutalitet gjør at Breivik er en avviker både fra det norske samfunnet og i de høyreekstreme miljøene. Vold er et akseptert virkemiddel i høyreekstreme miljøer, men øyensynlig ikke mot barn eller i denne graden. Altså er Breivik også en avviker i deres interne normsystem.

ROLLE

Hvilken rolle har Brevik, og har han bevisst valgt denne rollen? Er denne rollen en selvvalgt og bevisst rolle om å ta sterk avstand fra det norske demokratiske samfunn, den ubevisste rollen han har endt opp med pga psykisk sykdom, eller rollen samfunnet har gitt Breivik som ond og grusom? Spørsmålene er allerede problematisert om vi tar Rousseaus filosofi til etterretning: er det mulig for Breivik å ha fri vilje eller er han et hjelpeløst produkt av andres forventninger og handlinger? Om vi legger til grunn norm og rolleperspektivet kan vi kanskje si at Breivik faktisk er et produkt på tross av, og på grunn av, samfunnets normer og verdier.

Når individet ikke deler samfunnets verdisett, oppstår det et avvik. (Garsjø, 2001 s. 90) Det pluralistiske samfunnet makter ikke integrere mennesker med et sterkt tradisjonelt samfunnssyn. (Monokulturalisme, nasjonalisme og lignende.) Avvikere kan oppleve å bli presset ut, og tar derfor avstand fra samfunnet. Kanskje man kan si at denne prosessen er en dialektisk prosess. Storsamfunnet setter sikkerhet og trygget høyest. Avvik truer det etablerte. Å ekskludere avvik kan fungere som et forsvar for et selvpreserverende maskineri Jf. Cathrine Bells begrep Rituals of resistance. (Bell, 2009) Eksempler på rituell motstand er rosetoget og den kollektive avsyngingen av Barn av regnbuen. Man reagerer kollektivt for å gjenerobre maktposisjonen på vegne av storsamfunnet. Blir gruppen avvikere stor kan den utgjøre den en trussel mot samfunnets egenforståelse, og Breivik har vist at en ensom avviker kan utgjøre en reell og stor trussel i regi av seg selv.

Er rollen bevisst valgt dersom individet er alvorlig psykisk sykt? Om det er samfunnets ekskludering av avvikeren Breivik som har fremdyrket sykdom, er det da samfunnet som har ansvaret for rollen han trådte inn i? Dette er en aktuell debatt i kjølvannet av rettsaken. Om Breivik er traumatisert som resultat av hans barndom, er rollen hans vanskelig å klassifisere. Han kan da kanskje være et offer som angriper samfunnets grunnstruktur. Samfunnet som svek barnet Breivik. Dette er relevant for å forstå medienes behandling av saken, slik den er fremstilt i del 1.

SYSTEMFORKLARING

Denne tankerekken leder logisk i retning av en form for systemforklaring. Den første rettpsykiatriske rapporten fremlegger at Breivik ble utsatt for omsorgssvikt som barn og hadde et opphold på både avlastning og psykiatrisk sykehus der en barnepsykolog på det sterkeste oppfordret til omsorgsovertakelse. Foreldrene hans skilte lag, og barnevernet var lenge involvert i hans barndom. Mor ønsket å avslutte barnevernets tiltak i og utenfor hjemmet, og barnevernet med sine lovpålagte regler involverte seg ikke videre i Breiviks barndom. (Rettpsykiatrisk erklæring 29/11 – 2011 gjengitt av VG.no 2012)

La oss legge til grunn for problematikken at systemet sviktet Breivik som barn og sviktet hans familie. Systemforklaring fjerner skyld fra aktørene og reduserer mennesker som inngår i samfunnet til viljeløse og styrte aktører. (Garsjø, 2001 s.85) For eksempel har det gitt seg utslag i det jeg oppfatter som følgende folkelige meninger: Barnevernets manglende oppfølging av familien medvirket til drapene på 77 mennesker. I tillegg har psykiatrien skyld i at Breivik som barn ikke ble fulgt godt nok opp. Mange vil også peke på det politiske systemet og de folkevalgte, som årsaken til terrorangrepet på grunn av multikulturell utvikling.

Ulrich Becks teori om risikosamfunnet baserer seg på hvordan det postindustrielle og postmoderne samfunnet med sine uendelige valgmuligheter, medfører risiko og ikke kun goder. Gunnar C. Aakvaag oppsummerer Becks teorier rundt risikosamfunnet slik: "(...) et deregulert, de-standardisert, og destabilisert samfunn som overlater til den enkelte å løse identitetsproblemet. Vi er dømt til å velge". (Aakvaag, 2008 s. 270). Man kan kanskje si at en systemforklaring har vesentlige svakheter fordi aktører i et demokratisk samfunn vedlikeholder systemet de lever i gjennom deltagelse. Dermed kan man kanskje si at mennesker selv har medvirkende ansvar for systemet og medansvar for systemsvikt.

RELASJONELLE FORKLARINGER

En dialektisk prosess mellom mennesker, det sosiale samspillet, er et viktig moment når man skal forsøke å belyse hvorfor mennesker handler som de gjør. Sosialisering er kanskje selve grunnstenen i menneskers utvikling mot autonomi, og har en stor påvirkning på hvordan deres adferd arter seg. "Mennesker orienterer sine handlinger i forhold til hverandre." (Garsjø, 2011 s. 85)

Rettsaken har pekt på et avvikende forhold mellom Breivik og mor. Breivik beskriver mor i kompendiet som for preget av feminismen, og mor beskriver sin sønn som krevende og utagerende som barn, og som irrasjonell og mentalt ustabil i tiden før terrorangrepet i intervjuet med rettpsykiaterne bak den første rapporten. (rettspsykiatrisk erklæring, 2011 s. 83 gjengitt av VG.no, 2012) Far var fraværende i Breiviks ungdom, og i kompendiet tar Breivik et sterkt oppgjør med feminismen. Han ønsker passive, hjemmeværende mødre som skal føde hvite, europeiske, kristne barn, en ledende maskulin patriark, og kvinner som underdanige deltakere i et konservativt ekteskap. (Breivik 2011) Basert på Breiviks egne ideer om ekteskapet og kjønnsroller, blir relasjonsforklaringsmodellen ganske tydelig. Hans ideal er en underdanig mor, en sterk, tilstedeværende far i et nasjonalromantisk idealisert, og illusjonspreget, samfunn. I en slik samfunnsmodell blir skilsmisser kanskje ikke-eksisterende, et ønsket katarsis. Relasjonen Breivik hadde til sine foreldre har iallefall påvirket hans syn på kjønnsroller i sterk grad.

OPPSUMMERING

I denne oppgaven har jeg vist hvordan media fremstiller Breiviks avvik delvis som et resultat av sviktende Barnevern. Det blir vist til at Breivik tidlig var under oppfølging av Barnevernet, over en lengre periode, men media har valgt å fokusere på systemsvikt fremfor omsorgssvikt.

Videre har jeg gjennom ulike sosiologiske forklaringsmodeller pekt på ulike andre måter å oppfatte Breiviks avvik på. Systemforklaring fritar aktøren for skyld, og vil i vårt tilfelle støtte medias syn i noen grad. Relasjonelle forklaringer vektlegger den dialektiske prosessen mellom mennesker og samfunn. Dette vil jeg langt på vei oppfatte som en mer helhetlig og nyansert modell. Norm og rolleperspektivet viser oss hvordan normalitet og avvik påvirker hverandre i en balansegang som medfører risiko.

LITTERATURLISTE

Aakvaag, Gunnar C. 2008. Moderne sosiologisk teori. Oslo: Abstrakt forl.

Aftenposten.no 2011 Vil ikke snakke om oppveksten i avhør [Hentet: 2012-08-16 Tilgjengelig: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Vil-ikke-snakke-om-oppveksten-i-avhor-6668494.html ]

Aftenposten.no 2012 Barnepsykiater får ikke vitne får ikke vitne i terrorsaken [Hentet: 2012-08-16 Tilgjengelig: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/Barnepsykiater-far-ikke-vitne-i-terror-saken-6845887.html ]

Bell, Catherine. 2009. Ritual theory, ritual practice. Oxford: Oxford University Press.

Breivik, Anders Behring 2011 2083 - a European decleration of independence.

Forskning.no 2012 Flere barn i barnevernstiltak [Hentet: 2012-08-16

Tilgjengelig: http://www.forskning.no/artikler/2012/juli/328586 ]

Garsjø, Olav. 2001. Sosiologisk tenkemåte: en introduksjon for helse- og sosialarbeidere. Oslo: Gyldendal akademisk.

LOV 1992-07-17 nr 100: Lov om barneverntjenester (barnevernloven). 2012

Rettspsykiatrisk erklæring avgitt den 29.11.11 (2011) Gjengitt i VG.no Les de psykiatriske rapportene om Breivik 2012 [Hentet: 2012-08-16 Tilgjengelig: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/psykiatrisk_vurdering/ ]

 

1 lunatic 1 icepick

You know what? This is beyond words messed up. I knew it would come, I knew it would only be a matter of time. The now arrested porn star ans prostitute Luka Rocco Magnotta killed and dismembered a Chinese student he had an affair with, posted the vid of his acts on the net and sent limbs to the cops.

And now my dear readers...this video...the video of the actual killing is online. And less than a day after it hits the net, youtube are filling up on "1 lunatic 1 icepick reactions", similar to 2 girls 1 cup. The actual killing of a real life human being, is being watched like entertainment. With comments.

This vid is not snuff as some claim, but it is the closest thing I've seen.

Internet, you are so messed up.
So beyond words fucked up.
I've seen messed up shit online for 20 years, Sickestsites and all that. I will not link you up, I know most of you will google this sick shit anyways. Will not tell you to not watch the vid as that is not up to me to decide, but I do ask of you to feel something while doing so. Anything. Anything at all.

Ppl...this is a real murder. If you do  not feel sick from watching this, I seriously recommend you slap your self real hard cross the face. Cuz you are numb.

What the hell.

Å ikle seg andre

Norwegian post this time, please use google translate.

Dagens sak i VG:  Elisabeth Skarsbø Moen har ikledd seg niqab og vandret rundt i Oslo sentrum i to timer, og har skrevet om sin erfaring. Hun beskriver hvordan hun veksler mellom å føle seg avstengt, fremmedgjort, hun setter seg fast på trikken, syns det hele er komisk og det hele ender med at hun må kle av seg plagget grunnet en følelse av angst.

Jeg reagerer sterkt på denne saken. For det første treffer det meg på et personlig plan, mere om det senere i posten. For det andre er det en eksotifisering av en religiøs gruppe, noe som gir meg dårlig smak i munnen. Om Moen fikk en makeup-artist til å gjøre hennes hudtone mørk, ville hun ikke hatt en opplevelse av hvordan det er å være feks en kvinne fra Kenya i Norge. Å forsøke å ikle seg et annet menneske sin identitet, religiøsitet, etnisitet, eller kultur er utstudert, nedlatende og ikke minst respektløst. Det er et umulig prosjekt å forsøke å oppleve et annet menneskes liv gjennom å ikle seg en kultur som ikke er ens egen. Det gir kun Moen en opplevelse av hvordan det er å være en etnisk norsk kvinne, med en god jobb, en høyere utdannelse, som med et bevisst mål for øyet ikler seg et plagg hun har en forutintatt mening om. Hun opplever disse to timene basert på sin kulturelle identitet, hennes politiske ståsted, hennes livssyn og hennes kvinnesyn. Det er et umulig prosjekt nettopp fordi Moen ikke kan legge bort sin egen identitet og forentninger av hvordan opplevelsen skal fortone seg for henne.

Som nevnt over opplever jeg også denne saken som personlig provoserende. Sakens overskrift " Den nye punken" trigger mye i meg.  Jeg har vært aktiv i flere subkulturer og undergrunnsmiljøer siden min ungdom. Jeg har opplevd diskriminering og trakassering basert på mitt visuelle uttrykk. Jeg har venner som har blitt bortvist fra legevakten, nektet adgang på utesteder, sjikanering på gaten, og på offentlig transport. En alenefar satt med sin 7 år gamle datter på bussen og fikk høre: "Har de lov til å ha barn også nå". Denne kommentaren fikk han fordi han hadde hanekam. Ingen av de som kom med kommentarene tenkte på hans datter, og hva hun måtte føle ang. sin far. Moen tenker nok heller ikke på hva hennes artikkel gjør med barna til kvinner som bærer plagget. En annen venn av meg måtte forklare klassen til sin datter hvorfor hun var som hun var, for å berolige foreldre og stoppe mobbing av hennes datter.  Min samboer er høyt utdannet og har en godt betalt jobb, han har opplevd å bli truet med vold flere ganger og anklaget for å være nazist på grunn av hans klesstil. Jeg kan love Moen at hun ikke ville hatt den minste forståelse av hvordan det er å være trygg på sin identitet, og samtidig tåle samfunnets hets for å være "different". Som godt voksen kvinne har jeg lært meg å takle det, men jeg vet utallige unge sliter med å tørre være seg selv grunnet hetsen de utsettes for. Sophie er et eksempel som Moen burde lese seg opp på. Er Moen pønker? Er pønkere også mennesker som ikler seg noe de burde snarest mulig kle av seg, for å tekkes Moen og hennes meningsfeller?

Sophie Lancaster  - drept 2007.

Jeg kan ikke vite hvordan kvinner som bærer niqab opplever det. Jeg kjenner ikke vedkommende jeg ser gå forbi meg på gaten med dette plagget like lite som jeg kjenner Moen. Om jeg kledde på meg hennes klær i to timer, ville jeg fortsatt ikke vite noe som helst om hvordan det er å være Moen. Det er kun individet, kvinnen som har tatt valget, som vet hvordan det er å være den hun er. Jeg ser kvinner i niqab og jeg er overhodet ikke redd. Jeg husker spesielt en kvinne som satt ved siden av meg og ventet på trikken. Hennes sønn var moteriktig kledd, med nydelige øyner, og mens han sang en sang, møttes blikkene våres, hans mor og meg, i et folkelig smil. Det var ikke problematisk å kommunisere med henne på samme måte som jeg folkelig smiler og nikker til fremmede på gaten. Intensjon er avgjørende for hvordan et menneske opplever sine handlinger. Intensjonen til Moen er vesensforskjellig fra kvinner som bærer plagget daglig.

Problemet er ikke plagget, problemet er ikke at Moen ikke ser kvinnes munn. Problemet er at Moen ikke utfordrer sine motforestillinger og møter disse kvinnene med samme respekt som hun forhåpentligvis gjør med andre. Min far løp i panikk og gjemte seg bak et tre første gang han så en mørk mann da han var 10 år. Min far er snart 70 og løper ikke lenger i panikk. Skal samfunnet vårt fungere, må mennesker som Moen våge mere. Denne vestlige eiesyken på begrepet feminisme er det på tide å ta et oppgjør med. Menneskerettigheter, friheten til å være et individ og ikke minst evnen til å godta at andre kan ta valg du selv ikke ville tatt, det er et velfungerende demokrati.

Assraping a nun - The gonzo rmx of the year.

"This thing started out as something of a joke, about how some bands can get away with the most inane and infantile track and album titles. I said "I'm gonna make a track called Assraping a Nun". Before I knew people said they wanted to do their own versions. And that's what happened."

Gird_09 gives you a collection of rmxs done by several well known people such as Larry Kerr, Batcheeba, Frostwinter, Epilektrician and P. Emerson Williams. A loving tribute to the at times silly title names we see in our genre.

Download, share and enjoy!

Download here.

Rape - Ritual resistance.

Rape.
The word itself causes the well known knee jerk response. Recently there were several assault rapes in the course of a few nights in Oslo. This received massive media attention and girls all over town got a microphone shoved in their faces with the following question: Are you afraid? Fuelling the fire of fear and contributing to the mass hysteria. Men used Twitter, Facebook and commercial media to proclaim that they were taking a stand against rape, to prove their evolution from primal to intellectual man. Some even claimed that rape was all men's responsibility. To make things even more heated, the police published a research report on rape, documenting that women subjected to rape consistently had very high levels of intoxication. They linked this to a party culture, a more experimental sexuality among younger people, and urged girls to take precautions.

This enraged feminists, and the same old mantra "Rape is never the girl's fault" conjured up a storm of debates, blogs and in social media in general. The message was clear: Girls can go anywhere, wear whatever, and be as intoxicated as they please. The police report was, in their eyes, in fact suppressing women. Limiting women from free speech, free movement and free dress code if you will.

The interesting side of this is a related to the concept of "ritual resistance". Catherine Bell's "Ritual theory ritual practice" is a fitting book for this subject. Through the use of internalized rituals of resistance the feminists are attempting to alter the load bearing structures of our consensual reality matrix. This is a thought that lends itself to postmodern ideology and indeed philosophically back to Schopenhauer. What I mean by that is that the feminists are trying to exorcise the patriarchal cultural structures of fear, on an individual level. They are doing this by using techniques well known from fascism and religion: preaching and coercing. I want to point out that I am not talking about the radical feminists. I am talking about the standard feminists, who, on a subconscious level, have unwittingly adopted some of the radical feminists' ideas - such as phallogocentrism. The rapist is a symbol of suppression, the very manifestion of the oppressive patriachy. And the feminists strongly believe that their ideology will A: protect them from harm, B: exorcise, by numbers, danger, and C: by subjecting their follower to danger, provide evidence that their analysis is true. Simply put: They are "commanding" girls to place themselves in dangerous situations, using them as feminists suicide bombers if you will, to win the fight against the oppressor: The rapist, the man.

I want to make clear that feminists are not placing other women and themselves at risk knowingly. This is, as mentioned, a post modern and intellectual narrative. No amount of intellectualism will protect you from penetration. A feminist manifesto will not protect you from the realities of violence, and raising your fist in the air, post rape, proclaming "I went where I wanted, and I proved my point" will not reduce the impact of the  assault. This is important: feminist ideology must be adjusted according to the realities.

Personally I see it as harmful to override intuition. Humans have natural reactions to potentially dangerous situations. The media, and feminists in specific, are coercing girls to override this vital instinct. I counter those feminists by saying: do not place yourself in locations and/or situations your intuition tells you to stay away from. An antelope will not tell itself to get it's act together on the Serengeti once it senses a lion. The antelope will run to safety. If we as humans don't learn from our experiences, we will place ourselves in harm's way over and over again. Placing oneself, and/or others in harm, is highly irrational and will never alone eliminate the scource of danger and/or fear.

A rapist is an individual, with his (or her) personal and mental problems. Rape is not about sex, it is about exercising power, about trauma, about frustration, violence and anger. I want to draw a parallell to serial killers who, interestingly, have evolved from primal murder to existential murder: "The only thing I ever wanted was to kill god." The serial killer is, by his actions, trying to punish socity as a whole, not realizing that society consists of individuals. These feminists are using the same technique: By declaring a war on rapists. Not realizing that rapists are indeed individuals and not, as mentioned, the manifistation of patriarchal oppression.
This is also an interesting point to make, when the fight against victimizing women is the very core of feminist ideology.

Teaching women self defence, educating  the young about dangers of alcohol and focusing on communication and how to stand up to peer pressure would be a praised project. I want to point out that according to the police rapport 12,9 % were assault rapes, while 33,3 % were party related rapes and 100% of the rape cases reported involved alcohol. That is the reality and those are the facts we need to relate to. In a modern society there will be violence. As long as we have class society and class seperation, there will be violence. As long as the lingering trauma caused by colonialism affects the world, there will be violence. You would not tell the women in Rwanda, during the genocide, "you have the right to go to the marked in spite of those guys with machetes". Adjust to danger. Even though I aplaude actions such as groups following girls home at night, and even the well known "Take back the night"-actions, none of those will end rape, or help the individual suffering from mental disorders and/or trauma.

Human society breeds violence and we as humans must adjust accordingly, not by becoming paralyzed by the reality of violence, but by adapting to it, learning from it and through constant vigilance be better equipped to face the modern and dangerous world.

Video for "Witch"

Homemade video for my track "Witch."  Taken from "A Collection Of Trails" released on Inner -x-Musick in 2011.

Play it loud.

Hvem svikter barna?

(Norwegian blog this time, to my english readers: Please use google translate)

Jan Bøhler uttalte seg følgende i Aftenposten: "De som går mot datalagringsdirektivet svikter barn som utsettes for overgrep. Det er veldig alvorlig, vi risikerer at Norge blir en honningkrukke for de som bedriver internettrelatert kriminalitet."

Denne uttalelsen var å lese på nett sammen med Kripos sine emosjonelle, og ikke minst politiske, utspill i kjølvannet av en "pedofiliring" Europol har avdekket. Overskriftene var ikke overraskende tabloide, med tykke fonter og ord som trigger ryggmargsrefleksen hos de aller fleste. Kripos fikk oversendt en rekke trafikkdata og står igjen med 34 norske IP-addresser. Dette blir vinklet til at 34 norske pedofile kom seg unna Kripos sine klør. Dette til tross for at Kripos ikke kan bevise at IP-'ene "peker mot like mange unike personer." Det er noe ganske annet enn "34 pedofile". Disse menneskene som har vært inne på denne siten av uvisse grunner er ikke identifisert, de er altså ikke tiltalt, dømt eller har fått en klinisk diagnose stilt av en fagperson. Men Kripos vet å manipulere.

Så har vi Jan Bøhler. Han sier altså at de som er mot DLD svikter barn som utsettes for overgrep. Denne uttalelsen provoserte meg så grundig at jeg sendte Bøhler en mail der jeg i tydelige ordlag forklarte ham hvor langt han gikk over streken. Selvsagt uten å få svar.  Jeg vil tro alle som jobber for å få stanset DLD lar seg provosere. De fleste er etablerte med barn. Ingen foreldre tar lett på at en politiker anklager dem for å svikte barn som utsettes for overgrep. Mine tanker går da spesielt til de som er profilerte DLD-motstandere i media. Hvilke signal sender Bøhler til deres barn?  Det er en virkelig uheldig og korttenkt uttalelse av en politiker.

Hvorfor ble jeg personlig så provosert? Jeg har ikke barn. Jeg har derimot jobbet med sårbare barn i 9 år. Jeg har erfaring fra psykiatrien, fra skole, fra barneboliger og avlastninger. Og i motsetning til Bøhler har jeg jobbet tett med barn som har blitt utsatt for overgrep. Vi snakker om seksuelle overgrep, vold og omsorgssvikt. Vi snakker også om svikt i systemet fra barnevern, fylkesmenn, kommuner, ledere og kollegaer. Jeg har i løpet av mine 9 år sett mer elendighet og tragiske historier enn jeg egentlig makter å ta innover meg. Og tro meg når jeg sier at ingen av disse overgrepene ble dokumentert på nett. Disse overgrepene skjedde hjemme hos barnet, i instutisjonene, de ble utført av mødre og fedre, av nattevakter, av feige ekstravakter, av tafatte ledere, av grådige kommuner og fylkesmenn som er mere opptatt av regler. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ved et par tilfeller har hatt et sterkt behov for å sette meg i en bil med barnet og forsvinne. Fordi disse overgrepene får lov til å fortsette nettopp pga regler politikere som Bøhler er med på å lage.
Så hvem svikter barna, Bøhler?

Jeg har taushetsplikt og kan derfor ikke uttale meg om spesifikke saker. Jeg kan uttale meg generelt. Jeg kan si at jeg har jobbet med en minoritetsgruppe som er så politisk betent at ingen ville gripe inn i saken. Vi i skolen skrev bekymringsmeldinger, jeg jobbet dobbelt i boligen der brukeren bodde for å trygge i en kritisk fase og boligen skrev bekymringsmeldinger, støttekontakten som hadde kjent bruker fra hun kom til landet skrev bekymringsmeldinger. Ingenting ble gjort for å stanse at denne brukeren ble tvangsflyttet fra en trygg bolig til  families kommune.  Det var en total politisk sperre. Og jeg var vitne til at et barn, så totalt ødelagt, gav opp alt håp.
Så hvem svikter barna, Bøhler?

Jeg vil si litt om Chilling Effect ved innførelse av DLD. Jeg har iløpet av mine 9 år i dette yrket, vært vitne til at folk vegrer seg for å melde fra. De er usikre, nervøse og ønsker ikke lage trøbbel for seg selv, brukeren, familien, lederen eller andre som er involvert. Jeg har ved flere anledninger gått videre med grove episoder jeg har vært vitne til på arbeidsplassen, men som har rent ut i sanden. I kommunen er det tette bånd mellom ledere og det er svært vanskelig å nå frem med slike saker. Vi ser at overflytting er å foretrekke fremfor oppsigelse. Så flytter man overgripere fra etat til etat. Og det er en selvsagt hysj hysj-mentalitet som råder.  Unge ekstravakter er redd for å miste jobben, de er redde for å ikke få en god referanse, de er redde for at om de sier fra vil det slå tilbake på dem i fremtiden. Jeg forstår dem, men resultatet er at grove brudd på Kapittel 4A får fortsette og barn som ikke kan forsvare seg fysisk eller verbalt er og forblir ofre. Så hva vil DLD føre til?
Terskelen for å melde fra vil bli høyere. Tanken på at man har vært i en intens konflikt med sjefen, at slike data kan lagres og bli brukt mot en ved senere anledninger er skremmende for ungdom. Det er skremmende for de fleste av oss. Det er lettere å lukke øynene. DLD kan altså føre til at færre melder fra om overgrep på arbeidsplassen.
Så hvem svikter barna, Bøhler?

Da jeg var ung jobbet min tante på et krisesenter. Jeg var 10 år da hun og en ung jente kom for å bo hos oss i en uke. Det er noe jeg aldri glemmer, og det var en opplevelse som direkte førte til mitt valg av yrke i voksen alder. Dette å ta vare på de alle svakeste. Denne unge jentens barndom sto i skarp kontrast til min. Jeg forstod ikke hvorfor hun ikke lekte med dukkene jeg tilbydde henne. Hun gjorde kun det jeg ba henne om å gjøre.
Dette er denne apatien jeg får mest vondt av hos barn. Barn skal ikke være apatiske. Jeg har lært iløpet av mine 9 år at så lenge barn er sinte, redde, skriker, gråter, slår seg selv og/eller andre så er det fortsatt tid. Lite tid, men fortsatt tid igjen for å hjelpe. Det er når barnet trekker seg helt inn i seg selv jeg blir virkelig bekymret.
Og de gangene jeg har sett dette blikket hos barn, vet jeg at det er grunnet et politisk system som vedlikeholder overgrepene år etter år.
Så hvem svikter barna, Bøhler?

Det er ikke vi som jobber med barna som svikter, det er ikke de som jobber for å stoppe en implementering av DLD.  Det er dere som lager reglene, som tviholder på en papirmølle, som ikke bevilger nok penger, som er frekke nok til å gå ut i media å påstå at DLD vil redde barna fra overgrep.
Det er, som jeg skrev til Bøhler i mailen, en hån mot meg, en hån mot mine kolleger og ikke minst et hån mot barn. Hva gjør dette fokuset på barn og overgrep med de barna som faktisk befinner seg i en overgrepssituasjon? De får en tilleggsbyrde, en redsel for at nettopp deres overgriper har lagt ut bilder på nett av han/henne i de mest sårbare situasjoner. Trygghet, Bøhler? Barnet vet hva som vil føre til at volden opphører. Og det er ikke DLD.

DLD skaper ikke trygghet, det gjør vi som medmennesker. DLD gjør alle til mistenkte, og  DLD handler om så mye mere enn IP-addresser som Kripos provserende nok påstår er det eneste som kan hjelpe dem i etterforskningen i denne saken. Work harder! IT-bransjen sitter på kunnskapen, snakk sammen. Gi Kripos redskapene som er dokumentert effektive og ikke ineffektive , og slutt med disse skremmebildene. DLD er lett å omgå, så bruk heller disse milliardene på å sikre barna der det virkelig trengs. Hør på oss som jobber med barn og for barn. Det er ikke slik at svimlende mengder informasjon fører til bedre etterforskning. Det krever enorme ressurser og enorme summer i tillegg til de milliardene DLD selv vil koste. Dette er penger Høyre og Arbeiderpartiet mener er fornuftig å spy inn in DLD, isteden for å bruke disse pengene der vi vet det virker. Jeg vil ha meg frabedt at Bøhler bruker barna som politisk skjold.

Om noen svikter barna i dette landet, så er det Høyre og Arbeiderpartiet. Ferdig sak.

White people don't loot?

This is a blog post in norwegian as it deals with the article written by a norwegian journalist on looting.
Please use google translate to read in your language.

Mens mennesker gjennomgår en av verdens største katastrofer, velger Jørgen Meberg Gilbrant, journalist i Dagbladet, å gjøre en sak på hvorfor mennesker i ulike deler av verden "plyndrer" når de er fanget i en naturkatastrofe.

Jørgen Meberg Gilbrant har valgt å bruke dette bildet til sin artikkel. Og jeg påpekte til han via mail at sakens vinkling var populistisk og smakløs. Jeg påpekte også at han burde forstå konsekvensene av vinklingen i forkant . Kommentarfeltet under saken er nå stengt pga "rasistiske kommentarer". Jeg påpekte for Jørgen Meberg Gilbrant at om han ikke forstår hva en slik vinkling fører med seg, er han i beste fall naiv.

Det er faktisk ikke relevant for min reaksjon at han har intervjuet en sosialantropolog om "kulturforskjellene" i USA og Japan. Om det var hans ønske å lyssette kulturforskjeller som han sier i mailen, burde han ha valgt et annet bilde. Et  slikt bilde skapte furore i USA nettopp pga denne fremstillingen om at "hvite skaffer seg mat", mens "sorte plyndrer". Jørgen Meberg Gilbrant påstår at det er jeg som trekker frem hudfarge, og mener saken hans er nøytral. Det er grov ansvarsfraskrivelse.

Å plyndre er å rane, å stjele. Det er nedfelt i menneskerettighetene at man har rett til mat og ly, og at myndighetene har plikt til å skaffe dette til veie. Ergo er det ikke plydring - det er overlevelse. I Haiti og i Louisiana var det enorm fattigdom,  hjelpen kom alt for sent. Vi vet at  Bush selv har beklaget at han ikke sendte hjelp raskere. Han valgte å sende inn bevæpnede soldater først, dette har han også beklaget i etterkant fordi det ikke var et behov for væpnede soldater. Alle i Louisiana vet Bush ikke hadde sendt soldater om katastrofen hadde skjedd i en by med overtall hvite. Som Kanye West sa: George Bush Doesn't care about black people. Situasjonen i Hatiti er grotesk med sin ekstreme kriminalitet, og å kalle det plyndring når mennesker flykter fra voldtekt og kuler, er direkte provoserende.

Jørgen Meberg Gilbrant mener hans sak handler om kulturforskjeller. Jeg mener hans sak er _vinklet_ bevisst for å spille på den voksende fremmedfrykten og rasismen vi ser her i landet. Det er populisme. Det finnes ikke et annet ord for det. Sitater han har tatt med understreker nettopp dette:  "Idiotiske fenomener som at folk strømmer på og plyndrer supermarkeder er noe man ikke opplever blant japanere."

Idiotiske fenomener? Å kjempe for sin egen overlevelse er ikke likestilt med idioti. Å påstå at det er det, er idioti. Det er korrekt at noen mennesker tar materielle ting som ikke var relatert til overlevelse . Jeg vil igjen påpeke at dette nettopp ble relatert til hudfarge i USA selv om dette ble gjort av både de med hvit hud og de med mørk hud i Louisiana. Journalister har enorm makt. De alle fleste mennesker velger å lese dette uten å sette seg inn i saken. Ergo har Jørgen Meberg Gilbrant tømt bensin på bålet. Og er ikke villig til å innse hva saken har ført til.

Det overrasker meg ikke at en norsk journalist velger å vinkle en slik sak. Her i landet er vi grenseløst naive, og pga vår rikdom, vårt demokrati, og vår ytringsfrihet har vi blitt late og bortskjemte. Vi har liten innsikt i hvordan det er å gjennomgå traumer. Dette ser vi også i møtet med flyktninger med PTSD. Vi har ikke kompetansen til å møte mennesker med krigstraumer.

Vi er heldige som bor i dette landet. Problemet er at denne behagelige tilværelsen fører til arroganse og uvitenhet. Og som i tilfellet med denne journalisten: Total manglende forståelse på et meget betent tema. Hvordan hadde denne saken blitt mottat i USA?

Under følger mailer mellom meg og journalisten. Jeg vil påpeke at jeg ikke fikk svar på siste email. Jeg kan bare anta at han ikke er motivert for diskusjon. Og hans artikkel får stå uredigert. Med lukket kommentarfelt.

Update: "Al Jazeera's Steve Chao, reporting from Iwate prefecture says some 140 cases of looting were reported just south of Morioka - the first cases of looting since the earthquake struck exactly one week ago"

O Rly?







Mitt navn er ..., og jeg ble ganske satt ut av din sak i går om hvorfor japanere ikke "plyndrer" slik som folk med mørkere hud. Ja, jeg settet artikkelen din litt på spissen, men jeg tror virkelig ikke du vet hva denne saken gjør med folk. Når det gjelder Louisiana var det ikke bare de med mørk hud som "plyndret" som det er blitt omtalt. Forskjellen på bildene vi så i media var at når hvite skaffet seg mat, var det overlevelse, og når de med mørh hud skaffet seg mat, var det plyndring. Det er rasisme period.

 Dette var en stor sak i USA i kjølvannet av Katrina. Og du som journalist burde ha satt deg litt mere inn i hvordan situasjonen var. Du burde forstå at en slik vinkling, med de bildene du har valgt, trigger noe i hodet på folk i dette landet som tror at vi fortsatt opererer med "rase" og at graden av melanin i huden har noe å si på hvordan man reagerer ved en naturkatastrofe. Jeg ser i dag at kommentarfeltet er stengt. Er du overrasket?

Smakløst, populistisk vinklet og rett og slett provoserende. Jeg håper jeg ikke er den eneste som har skrevet til deg. Men jeg tipper du har fått noen "heia-mail" som skryter av deg for å påpeke hvor primitive disse svarte er.

Not good, mate. Not good.

Signert.
:
http://www.huffingtonpost.com/van-jones/black-people-loot-food-wh_b_6614.html




--


Det er selvsagt ikke bare dem med mørk hud som plyndrer. Chilenere plyndret, engelskmenn plyndrer når det flom, amerikanere plyndrer, osv osv. Det er du som trekker konklusjonen at det har noe med hudfarge og gjøre og blir støtt. Dette handler om KULTURELLE forskjeller, som mange synes er interessante - og som det finnes vitenskapelig grunnlag for, derfor intervjuet jeg også en sosialantropolog.

Mvh,

Jørgen
--




Takk for svar.

Jeg vil påpeke at jeg ikke konkluderer med at dette handler om hudfarge, jeg konkluderer med at saken er lagt frem på en måte som gjør at den blir oppfattet slik. Det er uheldig og ja, populistisk.
Dessuten er ordet "plyndre" ladet, mennesker i nød plyndrer ikke. De gjør det de kan for å overleve. Å plyndre er å rane eller å stjele. Mennesker i nød har faktisk rett ved lov til å skaffe seg mat om myndighetene ikke er i stand til å gjøre det for de. Ergo er ikke loven brutt.

 I japan får folk hjelp der det er mulig å hjelpe. I Louisiana fikk de ikke hjelp før det var for sent for svært mange, og mange mener det var nettopp fordi det var i et område med få hvite. Dette har Bush fått intens kritikk for i etterkant. Han sendte soldater med våpen før han sendte hjelp. Jeg kan love deg at hadde du trykket denne saken i en amerikansk avis, hadde reaksjonene vært svært sterke. Jeg forstår at du er journalist og ønsker at dine saker blir lest. Denne gangen har du fått reaksjoner så det monner. Hvorfor ble kommentarfeltet stengt pga rasistiske kommentarer tror du, om saken din ikke fyrer oppunder nettopp rasismen som viser seg i dette landet? Om det ikke var din bevisste intensjon, vil jeg påstå at du som journalist er en smule naiv.

Janne


--

To The department of justice

The department of justice seeks private information about Twitter users who voice their support for WikiLeaks. We know this because the Icelandic MP Birgitta Jónsdóttir informed us about this via Twitter. And had it not been for Twitter's denial to comply, it would never have reached the public nor her. I find it deeply disturbing that you feel a need to gather intelligence in secrecy about political activists using their democratic right to free speech via the Internet. The Icelandic minister of Justice is now looking into the case.

Regarding WikiLeaks, I have been active both on Twitter, Facebook and blogs voicing my support. All citizens have a natural right to know everything their elected officials and their policy making employees are doing on their behalf. (res publica). Anyone who seeks to stand in the way of this right is an enemy of democracy, and a supporter of an authoritarian state.

It scares me that my belief in freedom of information, right to privacy and free speech is such a threat to your system that you feel the need of prosecution. And as disturbing these news are, it's even more disturbing knowing that most other online fora most likely would comply, unlike Twitter. It's what we don't know that's the really frightening scenario. I have a democratic right to openly support Wikileaks, and you have an obligation to serve the public trust.

And failing terribly.

Wikileaks - Big brother's big brother

UPDATE: Swedish prosecutors have lost their High Court appeal against bail granted to the Wikileaks founder Julian Assange.

The greatest threat to society is ignorance. I see this posing a massive threat against us regarding data retention directive (DLD in Norwegian), and with freedom of press and freedom of expression regarding Wikileaks and Julian Assange.

On a weekly basis I talk to people who ask me questions regarding both subjects. And I am shocked by their lack of knowledge. Wake up and smell the coffee, sweetheart...the government has been oppressing you since the day you were born.

I don't enjoy destroying their illusions. If people don't start waking up, they will unknowingly ruin my freedom. These people are drones, and waking up to reality is deeply uncomfortable. Democracy is constantly evolving, and if you don't participate it will evolve into something you really don't want it to. Use that freedom of expression to make sure you remain a free human being.

Use it or loose it.

I am growing tired of debating with ignorant people. If I can access the information, then so can you. The government prefer you to stay stupid and ignorant, we see it in the states where the education system has left the country on the break of total destruction. And in Norway education is not prioritized, the politicians want you working, not educated. Work, make them money, stay dumb. If that does not work, they will start censoring the news papers, the radio, they will twist and distort your information claiming it's for your own good. As with data retention.

Mass surveillance is for our own safety. They are doing this to protect us from terrorists, predators, Pirate Bay and other «serious crime». They are creating an enemy, whom we did not fear at all, mind you. This is information you willingly pass on to the next person. Spreading misinformation like a virus. You recognize China as a supressed country, but fail to see the same prosess at work at home. Res publica. Look it up.

Wikileaks is to me the best example of how this prosses works. Wikileaks has revealed serious war crimes, human rights violations, and corruption spread out over a 4 year period. From human rights violations in Guantanamo Bay, corruption in Kenya, opening up church of scientology, corruption on Iceland, the collateral murder video, the Granai airstrike, the Afghan was diaries, not to mention the diplomatic cables that made governments over the world have a total fit. The list goes on.

Now the US are censoring it's newspapers, students are instructed not to read about wikileaks, library of congress are censoring the material, MasterCard, Visa and Paypal refuse to offer their service to Wikileaks, (that was dealt with) hindering you and me to spend our money the way we want to, claiming Wikileaks is engaged in illegal activities. (Paypal lied and you can read all about that here.) (And let's never forget Bradly Manning.) Yet in spite of all this, wikileaks has not been convicted of any crime. Wikileaks is the messanger, and operates as a media organisation in collaberation with important media such as Guardian, Der Spiegel and New York Times. Yet these are not being persecuted for publishing the same material as Wikileaks. Nor has any other media covering the leaks from across the globe. This is freedom of press. We demonize other countires for censoring people such as Salman Rushdie and Liu Xiaobo, yet we prosecute our own freedom fighters. And we still like to believe we are fully democratic in the west.

Julian Assange, the founder of Wikileaks is, as we speak, in solitary confinement. He has not been charged with any crime, he has very restriced rights, he is being watched 24/7. Because 2 Swedish girls accused him of rape. I don't see the personal life of Assange to be relevant, but with all the misconseptions I see it as important to sort some facts out.

Assange had consensual sex with Anna Ardin while living in her flat for a few days. She invited Assange to Stockholm to speak at a seminar hosted by The Brotherhood Movement, and was briefly appointed his press secretary during his visit. Ardin tweeted <--this the same day, and the day after, the alleged rape. (Since deleted) Ardin explains how wonderfull it was to hang out with "the coolest people in the world". Wilèn who attended the seminar, more or less stalked Assange.

This ^tweet, her now only listed tweet, is dated desember 12th 2010: "I'm so sick of everything that's happening, will it never end? Want to tell the theoreticians that "the other one" was equally pushy". I have deep sympathies with genuine rape victims as I know a few, but not with Ardin. If you are worried about STD, you go to the doctor, not the cops. This whole thing was a matter between Ardin and Assange, not for the public eye and certainly not for the cops. If your date don't call you the next day, take it up with your girlfriends, not a lawyer.

Please read more about the details here, here and here and last but not least: here. (Last link is in swedish, please use google translate if needed) The rape charges were dropped the same day, as there were no evidence of rape. Then the charge were changed to «sex by surprise». (In Sweden having consecual sex without condom is apparently rape, not listed here.) Assange offered to come in for questioning while in Sweden, but this was denied. He did stay 1 month longer than planned in order to get the questioning done. Denied. He was told he was free to leave the country. 3 months later he is wanted by the Interpol for questioning in Sweden. (Read Wolf's thoughts on the state pimping feminism here) I agree whole heartedy with Wolf in what Ardin and Wilèn are doing, is a grave insult to rape victims all over the world.

Assange has to this day not been charged with anything, and his lawyer has not been presented with any evidence. He has repeatedly offered to go in for questioning at the embassy in London or via video link, but this has again been denied. Assange gave the british police his contact information as soon as he arrived in England, and he turned him self in. Assange has been granted bail, but that was appealed by the UK authorities (!) And now we have to wait for another 24 hours to know the outcome of that. If he is released on bail, he will be kept in house arrest, he has to report everyday, he has to hand over his pass port and wear a electronic tracker. If he's not released on bail we are looking on months of appealing. What a massive waste of money.

We know the US are doing everything they can to extradite Assange and charge him with espionage, when he in fact wanted to involve the US government. But this request was denied. The US are sending shock waves through free press all over the world: Assange is not the criminal, the governments who committed the war crimes, the corruption, the human rights violations are the criminals. The same people who now want him dead. There has not been a single piece of evidence as to claim Wikileaks has put any lives at risk.

In his own words: "Every time WikiLeaks publishes the truth about abuses committed by US agencies, Australian politicians chant a provably false chorus with the State Department: "You'll risk lives! National security! You'll endanger troops!" Then they say there is nothing of importance in what WikiLeaks publishes. It can't be both. Which is it?"

In fact Assange is just letting you and me know whats really going on, putting his life on the line. Julian Assange is the Robin Hood of the information age. Wikileaks is opening up Governments. And you better be grateful enough to take that information and educate yourself any way you can.

This is historical, this is about internet freedom, and about press freedom. And you have to use these rights to maintain them.

On a brighter note: I want to point out that Wikileaks now have 2.194 mirror sites, and a massive support group across the globe. Assange had 382.o24 votes on Time's "Man of the year" (He didnt win, big surprise), more than 10 people offered large sums of money for his bail. Wikileaks has massive support with the people ( 1.371020 fans on Facebook), and functions as an inspiration for new similar organizations just starting up. Demonstrations has taken place is several countries. People are indeed waking up.

Finally I highly reccomend the Forbes interview for a good look into the mind of Assange and the workings of Wikileaks.